http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/alenemoedre-taper-penger-paa-aa-oppgi-barnets-far-3167053.html
Jeg mener det er helt meningsløst å oppfordre alenemødre om å ikke oppgi barnefar, og det pga at de kan tape penger.En helt annen sak om det står om fare for liv og helse.Det skjer det også.
Mange som ikke har barnefar på papiret er også fordi barnefar nekter å skrive under.Eller at mor noen ganger rett og slett ikke vet hvem barnefar er.
Ok det er vel slik da at om du oppgir barnefar og han har null og niks å betale så risikerer du å få ca 600 kr, mot å ha far ukjent og få, maks,500 kr mer.
Men hva med barnets rettighter? Da sier noen at ja men barnet kan vite navnet allikevel.Joda men hvis barnefar ikke står i noen papir så har barnet heller ingen rettigheter til eks.arv når den dagen kommer.
Hva hvis barnet blir sykt og det kan vise seg at det har en arvelig sykdom?
Hvis enkelt personer på nav sier dette til alenemødre så opfordrer de jo mødrene til å lyve.
Jeg jobber i en veiledningstjeneste for gravide og både jeg og flere av mine kollegaer er enige om at dette skal ikke skje.Men jeg er dessverre ikke sjokkert!
Jeg er helt enig med deg!
SvarSlettNår alenemødre vet hvem barnefaren er, blir det løgn å si at de ikke vet det. Selv om enkelte av dem kansje ikke har kontakt med faren, eller har ett dårlig forhold til faren. Har barnet alikevell rett på at faren skal stå på papiret. Han er tross alt faren. Hadde det ikke vært for han, hadde de ikke vært alenemødre...
Om faren ikke vil skrive under på farskapet, så skal det bli tatt DNA-test. Det syns jeg det skulle vært krav på.. En mann burde stå for det han har vært med på..
Jeg opplever det at barnefaren ikke stiller opp. Som han sa: det passer ikke inn i mitt liv. Det passet heller ikke inn i mitt liv å bli gravid. Jeg hadde ikke fast jobb, bare vikariat som jeg ikke viste hvor lenge jeg hadde. Ta abort, sa faren. Jeg hadde slitt nok psykisk siden det måtte tre ultralyder til for å fastsette at jeg helt sikkert var gravid, at jeg hadde ikke taklet en abort og de følesene som følger med det. Jeg hadde angret hele mitt liv. Derfor synes jeg ikke det skal være rett at faren bare skal si at det ikke passer inn i mitt liv, og slippe unna med det. Faren til jenta mi har trenert saken så lenge at det nå har gått 15 mnd uten at jeg har fått bidrag. Jeg renger med å få etterbetalt for de månedene jeg ikke har fått noe, og det er de signalene jeg har fått hos nav. Jeg får det forskuddet på 680 kr pr mnd. Man får ikke mye for det. Men for meg er det ikke pengene som er det viktigste. Jeg skal alltids klare meg. Jeg har et høyt ønske om at faren en dag skal finne ut at han ønsker kontakt med sin datter.
SvarSlettVi får håpe for hennes del at han finner ut at hun er verdt å satse på.Gjør han ikke det så er det han som taper på det.Hun har mennesker som er glad i seg.En biologisk pappa som ikke bryr seg er ikke verdt bryet.Så lenge hun vet navn og hvem han er kan hun eventuelt prøve å kontakte han når hun blir eldre.Hun vet hvor hun kommer fra.Du gjør det du kan for henne og da gjør du ditt beste Mamma:)
SvarSlett