STØNADER I FORBINDELSE MED SVANGERSKAP OG FØDSEL, oppdateringer januar 2012
Foreldrepenger (fødselspenger/adopsjonspenger)
Hvis du har vært i arbeid 6 av de siste 10 månedene før fødselen og har pensjonsgivende inntekt som tilsvarer et halvt grunnbeløp (kr 39.608,- p.r. år), har du rett på svangerskapspermisjon med lønn. Du kan velge 100 % lønn i 47 uker eller 80 % lønn i 57 uker. Far må ta ut 12 av disse ukene (mor kan overta dem kun om hun er enslig).
Fødselspenger beregnes vanligvis ut fra inntekten du har når du går ut i permisjon.
Maksimalt beregningsgrunnlag er 6G (475.296,-). Foreldrepenger er skattepliktige.
Engangsstønad
Om du ikke har inntektsgivende arbeid, mottar du en engangsstønad på
kr 35.263,-.
Stønaden utbetales fra 26. svangerskapsuke, og må søkes om. Hvis foreldrepengene samlet blir lavere enn engangsstønaden, kan du i stedet få utbetalt et beløp tilsvarende engangsstønaden. Ved tvillingfødsel mottaes dobbel stønad. Engangsstønaden er skattefri. Far kan motta foreldrepenger istedenfor mor hvis hun er heltidsstudent og mottar engangsstønad.
Barnetrygd
Barnetrygd utbetales i slutten av måneden og utgjør kr 970,- p.r. barn. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett ekstra barn (kr 1940,-). Den utvidete barnetrygden må søkes om.
Barnebidrag
Foreldrene kan lage en privat avtale, eller få hjelp på sitt lokale NAV kontor. Se www.nav.no for nærmere bidragsveiledning og bidragskalkulator.
Kontantstøtte
Om du har barn mellom 1-3 år og ikke har fulltidsplass i barnehage (med statsstøtte), har du rett på kontantstøtte. Deltidsplass kan gi rett til redusert støtte. Full kontantstøtte er på kr 3.303,- p.r. barn p.r. mnd.
Bostøtte og kommunal bolig
Hvis du har høye boutgifter i forhold til inntektene, kan du søke om bostøtte. Boligen må være en godkjent helårsbolig og inneholde bad/toalett, kjøkkenfunksjon og egen inngang. Det er 12 terminer i året. Søknadsfristen er den 14. i hver måned, og utbetaling skjer ca. den 10. i etterfølgende måned. Støtten behovprøves. Mer informasjon, beregning av og søknadsskjema for bostøtte finner du på www.husbanken.no
Kommunal bolig kan være et tilbud dersom du har problemer med å skaffe bolig på det private boligmarkedet pga. økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold. Inntektsgrensen er på kr 219.206,- (2 personers husstand). Mer informasjon finner du på www.hamar.kommune.no (se den kommunen du bor i) Kommunen kan også gi startlån til depositum eller kjøp av bolig.
Spesielt for studenter
Stipend/lån gies til studenter både på videregående skole og ved høyere utdanning. Man må ha studert i minst 6 måneder før fødselen for å søke om foreldrestipend. Stipendet kan mottas fra 3 uker før nedkomst og i 41 uker etter. Far kan få stipendet i stedet for mor. Månedlig utbetaling varierer etter ektefelle/samboers inntekt. For videregående skole er beløpet mellom 7.140,- og 8.600,- p.r. mnd. Enslige forsørgere med overgangsstønad og minstebidrag får kr 1350,-. For høyere utdanning varierer beløpet mellom 9.080,- og 10.540,- p.r. mnd. Enslige forsørgere med overgangsstønad og utdanningsstønad får kr 10.540,- p.r. mnd.
Forsørgerstipendet er behovsprøvd ut fra egen og ektefelle/samboers inntekt. For barn nr en og to er stipendet på inntil 1460,- p.r. mnd og for barn nr tre osv er det på inntil 950,- p.r. mnd. Både mor og far kan få forsørgerstipend hvis begge mottar støtte fra Lånekassen. Det er krav om å ha minst 40 % samvær for å motta stipendet.
Nærmere informasjon fåes hos Statens lånekasse for utdanning, tlf.22 70 03 00 (man til fre 09-15) eller på www.lanekassen.no.
Enslig forsørger
Overgangsstønad
Kan utbetales 1 måned før termin og i inntil 3 år. Gjelder barn under 8 år. Stønaden må søkes om og er skattepliktig. Full stønad er på kr 13 202,- p.r. mnd. og den reduseres hvis du tjener mer enn 40.000,-p.r. år. Hvis yngste barn er over 3 år gjelder spesielle regler. Krav til yrkesrettet aktivitet når det yngste barnet fyller ett år, 50 %aktivitet.
Botid i Norge: minimum 3 år.
Ekstra småbarnstillegg
På kr. 660,- p.r. mnd. ytes til deg som har full overgangsstønad, utvidet barnetrygd og har barn mellom 0-3 år.
Stønad til barnetilsyn
Kan søkes om hvis du er i arbeid eller under utdanning, er registrert arbeidssøker eller ved forbigående sykdom i inntil ett år. Tilsynsutgifter kan dekkes med 64 % av dokumenterte utgifter inntil et maksimumsbeløp. Det er et krav at man tjener under 6G (475.296,-). Maksimumsbeløp for ett barn er kr 3534,- p.r. mnd, to barn kr 4612,- og for tre eller flere barn kr 5225,-. Stønaden gis vanligvis til barnet har fullført 4. klassetrinn.
Utdanningsstønad
Kan gis til enslige forsørgere som har overgangsstønad og trenger utdanning for å bli helt eller delvis selvforsørget. Stønaden gis vanligvis for opptil tre års yrkesutdanning. Stønad til allmennutdanning kan gis i tillegg (maks 5 år samlet). Du kan bare få utdanningsstønad i den tiden du har rett til overgangsstønad.
Tilskudd til flytting/ekstra boutgifter
Tilskudd kan gies ved ekstra boutgifter i forbindelse med utdanning eller hvis du trenger å flytte for å komme i arbeid.
Mer informasjon om trygderettigheter og søknadsskjema finner du på www.nav.no.
Obs! Endre til skatteklasse 2 når barnet er født.
Er det vanskelig å fine ut av hva du har krav på? Hør med en advokat eller veileder f.eks hos aleneforeldreforeningen, far ogbarn, amathea , foreningen 2 foreldre
Viser innlegg med etiketten Rettigheter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Rettigheter. Vis alle innlegg
30.01.2012
04.01.2012
Nye satser på familieområdet fra 1. januar 2012
da har nav lagt ut info om nye sater på familieområdet:
De nye satsene for stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende ektefelle
Fra 1. januar 2012 er satsene :
Kr pr.måned
■maksimalt beløp for ett barn kroner 3 534
■maksimalt beløp for to barn 4 612 kroner
■maksimalt beløp for tre eller flere barn 5 225 kroner
les mer www.nav.no
De nye satsene for stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og gjenlevende ektefelle
Fra 1. januar 2012 er satsene :
Kr pr.måned
■maksimalt beløp for ett barn kroner 3 534
■maksimalt beløp for to barn 4 612 kroner
■maksimalt beløp for tre eller flere barn 5 225 kroner
les mer www.nav.no
10.10.2011
Meld fra om barnehageplassen
Ifølge Nav, så ble 1589 foreldre i fjor avkrevd for 13,3 millioner kroner fordi de ikke hadde rett på kontantstøtte.
Så får du plas til poden i barnehage, husk å si ifra. Det er alltid kjekt å få noen kroner ekstra på konto.Noen kan kanskje tro at de har krav på disse kronene.Men sjekk det ut.Det smaker sikkert surt når du må tilbakebetale kroner du ikke hadde rett på,men har brukt for lengst.
Du har plikt til å melde ifra.Og det samme gjelder hvis oppholdstiden i barnehagen øker. Slik unngår du at det feilaktig blir utbetalt for mye kontantstøtte. Plikten til å melde fra gjelder selv om NAV får melding fra barnehagen via kommunen.
Og det er vel her mange har tenkt at ok, nå har barnehagen sagt ifra så nå trenger ikke jeg.
Nav sier også følgende: Du må også melde fra til NAV om andre endringer, for eksempel dersom du flytter til en annen kommune eller ut av landet.
Det kan også hende at du har rett til kontantstøtte eller økt kontantstøtte. For eksempel hvis barnet er under tre år og slutter i barnehagen eller reduserer oppholdstiden i barnehagen.
– Hvis det skjer endringer som gir rett til kontantstøtte, må du huske å sende en søknad til NAV, info http://www.nav.no/
24.06.2011
Utvidelse av stønadsperioden for foreldrepenger
Da er det noen nye endringer i forhold til foreldrepenger, og det kan være greit å få med seg for gravide og småbarnsforeldre :)
Fra 1. juli 2011 utvides fedrekvoten til 12 uker, og far får rett til foreldrepenger dersom mor mottar uførepensjon. I tillegg utvides den totale stønadstiden med en uke.
Følgende endringer vil skje:
■Far får rett til foreldrepenger i samme antall uker som fedrekvoten i tilfeller der mor mottar uførepensjon. Det er ikke avgjørende om mor mottar full eller delvis uførepensjon.
■Den samlede stønadsperioden ved fødsel blir 47 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 57 uker med 80 prosent dekningsgrad (tidligere henholdsvis 46 og 56 uker).
■Den nye stønadsperioden ved adopsjon blir 44 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 54 uker med 80 prosent dekningsgrad (tidligere henholdsvis 43 og 53 uker).
■Fedrekvoten utvides med to uker, til 12 uker (tidligere 10 uker).
■Perioden som er til felles fordeling mellom foredrene (fellesperioden) blir en uke kortere og utgjør 26 uker med 100 prosent dekningsgrad og 36 uker med 80 prosent dekningsgrad (tidligere henholdsvis 27 og 37 uker).
Alle endringene gjelder i de tilfeller der fødsel og adopsjon skjer 1. juli 2011 og senere. Termindatoen har ingen betydning, det er fødselsdatoen som avgjør om dere kommer inn under de nye reglene eller ikke.
Tekst og info hentet fra nav.no
Fra 1. juli 2011 utvides fedrekvoten til 12 uker, og far får rett til foreldrepenger dersom mor mottar uførepensjon. I tillegg utvides den totale stønadstiden med en uke.
Følgende endringer vil skje:
■Far får rett til foreldrepenger i samme antall uker som fedrekvoten i tilfeller der mor mottar uførepensjon. Det er ikke avgjørende om mor mottar full eller delvis uførepensjon.
■Den samlede stønadsperioden ved fødsel blir 47 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 57 uker med 80 prosent dekningsgrad (tidligere henholdsvis 46 og 56 uker).
■Den nye stønadsperioden ved adopsjon blir 44 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 54 uker med 80 prosent dekningsgrad (tidligere henholdsvis 43 og 53 uker).
■Fedrekvoten utvides med to uker, til 12 uker (tidligere 10 uker).
■Perioden som er til felles fordeling mellom foredrene (fellesperioden) blir en uke kortere og utgjør 26 uker med 100 prosent dekningsgrad og 36 uker med 80 prosent dekningsgrad (tidligere henholdsvis 27 og 37 uker).
Alle endringene gjelder i de tilfeller der fødsel og adopsjon skjer 1. juli 2011 og senere. Termindatoen har ingen betydning, det er fødselsdatoen som avgjør om dere kommer inn under de nye reglene eller ikke.
Tekst og info hentet fra nav.no
06.04.2010
Ny rettighet til gravide
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.
AAP er likestilt med yrkesaktivitet i forhold til å opptjene rett til foreldrepenger.
Dette betyr at brukere som har mottatt AAP i til sammen 6 av de siste 10 måneder før uttaket av foreldrepengene tar til har opptjent rettigheter.
Les mer her: http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Arbeidsavklaringspenger
Hvis du vil lese mer:
Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon http://www.nav.no/rettskildene/Forside/Folketrygdloven/151841.cms
§ 14-6. Opptjening av rett til foreldrepenger
Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet.
Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til,
se §§ 14-10 første og annet ledd og 14-14 annet ledd.
Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9 eller arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) etterlønn fra arbeidsgiver,
e) avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.
Når noe er uklart i forhold til dine rettigheter kan det lønne seg å ringe en advokat.
Her foreslår jeg bl.a Campbell&Co
Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.
AAP er likestilt med yrkesaktivitet i forhold til å opptjene rett til foreldrepenger.
Dette betyr at brukere som har mottatt AAP i til sammen 6 av de siste 10 måneder før uttaket av foreldrepengene tar til har opptjent rettigheter.
Les mer her: http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Arbeidsavklaringspenger
Hvis du vil lese mer:
Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon http://www.nav.no/rettskildene/Forside/Folketrygdloven/151841.cms
§ 14-6. Opptjening av rett til foreldrepenger
Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet.
Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til,
se §§ 14-10 første og annet ledd og 14-14 annet ledd.
Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9 eller arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) etterlønn fra arbeidsgiver,
e) avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.
Når noe er uklart i forhold til dine rettigheter kan det lønne seg å ringe en advokat.
Her foreslår jeg bl.a Campbell&Co
20.03.2010
Tilgode eller skyldig ?
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=591911
Dette med skatten synes jeg er spennende hvert år.Skulle tro en godt voksen dame hadde god oversikt og kontroll.Men jeg synes det er en del overraskelser ute og går.
Det sies på vgnett i dag at 3 av 4 får igen på skatten i år.Da får man krysse figrene for at man ikke er 1 av 4:)
Tror det skal gå greit i år, men har hatt et par år der brevet far skatteetaten ikke var så hyggelig.Nå var det ikke snakk om store summer men allikevel.Penger er penger.Man vil helst at det skal stå noe i din favør.
Hvordan er det med deg Mamma?Har du oversikt og innsikt i økonomien, lover og regler?
Sørg for å skaffe deg litt info om hva du får fradrag for og når du må betale skatt, hvor mye osv.Det er ingen selvfølge at man skal forstå seg på alt dette uten litt bistand.
champbell & Co er et advokatfirma som jeg anbefaler til de jeg møter på jobben(Amathea).
Dette med skatten synes jeg er spennende hvert år.Skulle tro en godt voksen dame hadde god oversikt og kontroll.Men jeg synes det er en del overraskelser ute og går.
Det sies på vgnett i dag at 3 av 4 får igen på skatten i år.Da får man krysse figrene for at man ikke er 1 av 4:)
Tror det skal gå greit i år, men har hatt et par år der brevet far skatteetaten ikke var så hyggelig.Nå var det ikke snakk om store summer men allikevel.Penger er penger.Man vil helst at det skal stå noe i din favør.
Hvordan er det med deg Mamma?Har du oversikt og innsikt i økonomien, lover og regler?
Sørg for å skaffe deg litt info om hva du får fradrag for og når du må betale skatt, hvor mye osv.Det er ingen selvfølge at man skal forstå seg på alt dette uten litt bistand.
champbell & Co er et advokatfirma som jeg anbefaler til de jeg møter på jobben(Amathea).
17.03.2010
Samarbeid om Samvær
Å skape et godt samarbeid mellom far og mor er viktig for barnet. Det gjelder uansett om de bor sammen eller ikke. Det vil alltid være utfordringer. For de som ikke lever sammen kan dette samarbeidet noen ganger være vanskelig. Det kommer an på hva slags situasjon man er i og hvordan forholdet mellom mor og far er og har vært.
Det finnes både normer og regler på dette med samvær og samarbeid mellom mor og far, men det er ikke alltid like enkelt å etterkomme familekontorets vanlige samværsordninger. Familievernkontorene kan hjelpe til og de kan legge frem forslag, noe som er et godt og viktig tilbud, men om dere ikke er enige kan det bli vanskelig å gjennomføre forslaget.
Det finnes vel egentlig ingen fasit på hva som er en god løsning. Det viktigste er og blir barnet. Det er barnet som har rettigheter. Og alt samvær bør legges opp etter deres behov. Er samværet bra for barnet eller ikke? Noen ganger må også det vurderes. Men stort sett har barnet godt av samvær med begge foreldre. Det kommer også an på hvordan samvær/treff arrangeres.
Det er utallige løsninger og erfaringer der ute. Da jeg har mest faglig erfaring i å jobbe med alenemødre så skriver jeg her ut fra alenemammaens perspektiv. Det betyr slett ikke at det blir ensidig for det. For som nevnt så er historiene så ulike selv om de har enkelte fellestrekk. Og det skal heller ikke handle om å ekskludere pappa. Han er like viktig som mor. Jeg har valgt å snakke med noen alenemammaer. Her forteller de sin historie, hvem er de og hvordan samarbeidet med barnefar har fungert. Noen har kontakt med barnefar, og noen har det ikke.
Starten på samarbeidet
Det er mange ulike reaksjoner som kan dukke opp når et svangerskap er et faktum. For noen var det etterlengtet og ønsket. Andre opplever å bli uplanlagt gravide. Å være uplanlagt gravid er ikke det samme som å være uønsket gravid, men det kan bli en del ekstra å ta hensyn til.
Allerede her kommer samarbeid inn i bildet. Vil barnefar stille opp om du får dette barnet?
Er han imot at dere får barn sammen og ønsker abort eller støtter han deg uansett valg? Noen ganger har man ikke kontakt med den som er barnefar.
Julie (23) er alene med sønnen på 2 år. Hun fikk beskjed av barnefar at om hun fullførte svangerskapet så var dette noe hun måtte gjøre på egen hånd. Han var ikke klar for å bli pappa og kom ikke til å stille opp på noe.
- Det var tøft, sier Julie. De hadde kjent hverandre noen måneder og selv om heller ikke hun hadde planer om barn så tidlig, ble hun overrasket over hans reaksjon.
Han prøvde lenge å overtale henne til abort og kom med mange argument hvorfor hun skulle gjøre det. Noen gode argument, men også noen av en sånn karakter at det ble ubehagelig. - Det var ikke dette jeg hadde tenkt der og da, men allikevel ble abort helt utelukket for min del. Det at han prøvde så iherdig på å påvirke meg til å ta abort gjorde situasjonen og valget vanskeligere enn nødvendig” sier Julie.
Marianne er alenemamma til datteren Malin, 2 år. Svangerskapet kom brått på Marianne. Hun hadde litt sporadisk kontakt med barnefar. Han var en venn. Marianne hadde ingen anelse om svangerskapet. Hun var litt svimmel men ikke noe mer. Hun levde livet sitt som hun pleide. Da hun en dag besvimte, tok morens hennes henne med til legen. Der fikk hun vite at hun var gravid. Marianne kunne ikke tro det, Hun ikke hadde vært sammen med noen på lenge. Men ultralyd viste at hun var nærmere 7 mnd gravid.
Marianne tok det hele med fatning selv om hun måtte ha litt tid for å forstå hva som skjedde. Barnefar ble informert og de var enige om at dette kunne de klare å samarbeide om, selv om de ikke var kjærester.
- Siden jeg oppdaget graviditeten etter en god stund, så slapp vi å ta valget om abort eller ikke. Dette var sikkert med på å gjøre samarbeidet lettere, for vi hadde aldri krangelen om valget, forteller Marianne.
De besøkte hverandre og var med på besøk til hverandres familier. De prøvde å knytte så god kontakt som mulig. - Barnefar har alltid støttet meg. Men vi har aldri vært sammen og ble fort enige om at vi aldri kom til å bli et par, sier Marianne.
Linda var alene med sin datter i mange år. Hun hadde et forhold til barnefar da hun ble gravid, men de fant ut før fødsel at å flytte sammen ikke kom til å fungere. - Vi hadde kontakt under svangerskapet men det føltes ikke alltid som han var interessert. Etter Fødselen ble han mer og mer fraværende. Han svarte ikke på meldinger hvor jeg fortalte om besøk på helsestasjonen, om at datteren hans hadde begynt å gå og så videre. Han hadde nok sine grunner, men det var kanskje grunner som jeg ikke klarte å forstå. Det var uforståelig, sier Linda.
Fødsel/Barseltid
En fødsel er både spennende og kanskje litt skummelt. Spesielt for en førstegangsfødende er det mye nytt som venter. Drømmen for de fleste er vel å kunne dele svangerskapet med noen, og da helst barnefar, og kunne planlegge fødsel og barseltid sammen. Det kan absolutt gå an å planlegge og gjøre dette sammen selv om man ikke er kjærester. Men det er ikke alltid det lar seg gjennomføre.
Julie sendte tekstmeldinger om hvordan det gikk under svangerskapet, men hun fikk ikke respons. Hun syntes han hadde krav på å vite hvordan det sto til med den lille i magen.
- Jeg håpet vel at han skulle kontakt igjen. Selv om jeg egentlig visste at dette ønsket han ikke å være med på. Han sa jo at ”dette gjør du på egenhånd”. Jeg opplevde det som litt kjedelig at han ikke svarte, men jeg klarte meg bra alene under svangerskapet. Det var etter barnet var født at jeg begynte å tenke litt mer på det. Det er nok når barnet er født man blir mest sårbar. Jeg sendte bilde av sønnen rett etter fødselen, men fikk heller ikke da noen respons. Han har i etterkant sagt til meg at det fant han provoserende, å få bilde av en baby når han endelig hadde klart å få dette på avstand.
Linda sendte også tekstmeldinger til sin ekskjæreste om hvordan det gikk under svangerskapet, kontroller og ultralydundersøkelser. Barnefaren kom en time etter fødselen, og besøkte dem hver dag mens de var der. Han kom også på besøk en helg uken etter. - Etter dette forsvant han bare, sier Linda. Det opplevdes tøft. Barnet ditt betyr alt i verden og du ønsker å dele det med barnets andre forelder. Når du da ikke får svar eller kontakt, så er det veldig uforståelig og føles vondt.
Marianne forteller at barnefar har alltid stilt opp for henne på tross av at de ikke er kjærester.
- Han har deltatt aktivt både i svangerskapet, fødselen og livet etterpå. Han var også med på fødselen. Det at han har stilt opp hele veien gjør at jeg føler meg trygg på ham, noe som igjen gjør at vi kan samarbeide bra.
Samvær
Når man er gjennom den første barseltiden dukker ofte spørsmål om samvær opp. Noen har hatt en klar avtale og er enige fra starten av. Andre klarer ikke samarbeide og i noen settinger nytter det ikke å oppnå samarbeid med den ene parten. Noen vil rett og slett ikke ha samvær med barnet sitt.
Linda fikk noen tekstmeldinger fra en av barnefars slektninger om at hun ikke burde nekte faren samvær med jenta. Linda fant dette lite hyggelig. Hun hadde aldri nektet ham samvær, men han tok aldri kontakt.
- Etter hvert sendte jeg en e-post til ham hvor jeg forklarte at jeg fant det unødvendig å få slike tekstmeldinger fra hans slektning. Da fikk jeg svar. Der fortalte han at han skulle bli pappa på nytt og at han nå ønsket kontakt med datteren igjen. Jeg fant det vanskelig å skulle stole på ham etter så lang tid, og ha tro på at dette skulle fungere. Det var også litt rart å høre at han skulle bli far på nytt. Men han er faren hennes og jenta mi har krav på kontakt. Vi hadde kontakt en god stund før jeg involverte datteren vår. Jeg måtte bli trygg på ham igjen før han fikk møte henne, forteller Linda.
De avtalte at han skulle møtes hos Lindas foreldre en helg. Der møtte han igjen datteren han ikke hadde sett på 4 år.
- Vi måtte snakket mye og lenge sammen. Vi var enige om å legge det gamle bak oss og gå videre for Emmas skyld. Hun skulle også snart få en lillesøster, så da ble det litt for hennes skyld også. Lillesøsteren ble født 1 mnd senere.
Linda og barnefaren prøver nå få til møter mellom Emma og hans familie så ofte som mulig. Emma har knyttet sterke bånd til lillesøsteren. Hun var også brudepike i farens bryllup.
- Det ble noen kameler å svelge, men det handlet om Emma og hennes rettigheter, sier Linda. Emma har nå en pappa med familie og en mamma med familie og alle parter samarbeider fint og trives med at de har fått dette til å fungere.
Julie har hatt en samtale med barnefar i senere tid. Han var fortsatt ikke klar for å møte sønnen.
- Han innrømmet å ha tenkt kun på seg selv, men ga ikke uttrykk for noen anger. Han ville ha kontakt med meg, men ikke med sønnen vår. Jeg prøvde å vise ham bilder, men de ville han ikke se på.
Julie sier hun hadde forventet at det skulle bli litt annerledes, siden han gikk med på å møte henne. Hun sier det var sårende at han ikke ville se bildene av gutten.
- Jeg har hele veien gitt uttrykk for at jeg ønsker han skal ha kontakt med sønnen sin og at han er velkommen til å ta kontakt. Men nå vet jeg snart ikke lenger. Man kan jo ikke påtvinge noen å ha samvær med ungen sin. Jeg tror vel at de en dag kan komme til å møte hverandre, men ser for meg at det er sønnen som må kontakte far, sier hun.
Marianne forteller at hun og barnefar har samarbeidet godt hele veien. Han har alltid ønsket samvær med sin datter.
- Det første året var vi mye sammen alle tre. Vi hadde barnedåp med begge familier, vi feiret 17 mai sammen og første juleaften var jeg og Malin hos barnefar på middag. Senere dro vi hjem til min familie og åpnet gaver. Malin er hos faren sin annenhver helg og de ukene han ikke har helg, så er hun hos ham 3 dager i uka.
- Vi er enige om at vi ønsker delt samvær og bare Malin blir litt eldre vil vi trappe opp dette gradvis. Barnefars nye kjæreste er klar over hvordan jeg og Malins far ønsker å ha det. Jeg samarbeider helt fint med henne også. Hun stiller også opp som barnevakt når faren ikke kan.
Tre mammaer, tre pappaer, tre barn og tre ulike og forskjellige historier om samvær.
Men til felles så ligner de alle på mange andres historier der ute.
Det er ikke enkelt å skulle komme med en konklusjon på hvordan dette skal gjøres.
Hovedgrunnen til det er jo at vi alle er mennesker med ulike synspunkt og forskjellige livshistorier bak oss.
Når man skal tenke samvær så må man kunne klare å samarbeide. Prøv å se forbi det som har vært mellom dere som voksne. Skulle det være noe som tilsier at samvær med den andre forelderen ikke er bra for barnet, så må du kontakte en advokat og familievernkontoret.
Å skulle tilgi en pappa som ikke har vært der, og komme tilbake etter noen år, er ikke enkelt.
Men da er det nok lurt som Linda gjorde at hun brukte litt tid på å opparbeide tillit igjen før barnet ble involvert.
Når pappaen absolutt ikke vil ha noe med barnet å gjøre så må man nesten la dem gå. Det nytter ikke å mase eller trygle noen om å innta foreldrerollen. De må ha et ønske om dette selv, hvis ikke blir det et elendig samvær for barnets del. La de få den tiden de trenger, og skulle de velge å aldri ta foreldrerollen så er det trist, men du kan ikke endre det.
Noen ganger kan mammas nye kjæreste være like god pappa som noen annen. Å være biologisk far/mor er ikke det samme som at man kan klare å være det i det virkelige liv. Å være forelder er en oppgave man tar på seg og lærer etter hvert. Og noen vil aldri passe inn i den rollen uansett hvor mye vi måtte ønske det.
Mariannes erfaring er jo en drømmeversjon av godt samarbeid. De har virkelig gjort alt for at lille Malin skal ha det best mulig. Jeg beundrer alle som får til dette. Men om du er en av de som ikke får til samarbeid så husk at du ikke er alene. Og du er ingen dårlig mamma for det. Har du gjort det du kan, så har du gjort ditt beste. Og du er jo der for barnet ditt. Bruk tiden godt. Bruk den på deg og barnet, ikke på bekymring.
Lykke til videre.
Det finnes både normer og regler på dette med samvær og samarbeid mellom mor og far, men det er ikke alltid like enkelt å etterkomme familekontorets vanlige samværsordninger. Familievernkontorene kan hjelpe til og de kan legge frem forslag, noe som er et godt og viktig tilbud, men om dere ikke er enige kan det bli vanskelig å gjennomføre forslaget.
Det finnes vel egentlig ingen fasit på hva som er en god løsning. Det viktigste er og blir barnet. Det er barnet som har rettigheter. Og alt samvær bør legges opp etter deres behov. Er samværet bra for barnet eller ikke? Noen ganger må også det vurderes. Men stort sett har barnet godt av samvær med begge foreldre. Det kommer også an på hvordan samvær/treff arrangeres.
Det er utallige løsninger og erfaringer der ute. Da jeg har mest faglig erfaring i å jobbe med alenemødre så skriver jeg her ut fra alenemammaens perspektiv. Det betyr slett ikke at det blir ensidig for det. For som nevnt så er historiene så ulike selv om de har enkelte fellestrekk. Og det skal heller ikke handle om å ekskludere pappa. Han er like viktig som mor. Jeg har valgt å snakke med noen alenemammaer. Her forteller de sin historie, hvem er de og hvordan samarbeidet med barnefar har fungert. Noen har kontakt med barnefar, og noen har det ikke.
Starten på samarbeidet
Det er mange ulike reaksjoner som kan dukke opp når et svangerskap er et faktum. For noen var det etterlengtet og ønsket. Andre opplever å bli uplanlagt gravide. Å være uplanlagt gravid er ikke det samme som å være uønsket gravid, men det kan bli en del ekstra å ta hensyn til.
Allerede her kommer samarbeid inn i bildet. Vil barnefar stille opp om du får dette barnet?
Er han imot at dere får barn sammen og ønsker abort eller støtter han deg uansett valg? Noen ganger har man ikke kontakt med den som er barnefar.
Julie (23) er alene med sønnen på 2 år. Hun fikk beskjed av barnefar at om hun fullførte svangerskapet så var dette noe hun måtte gjøre på egen hånd. Han var ikke klar for å bli pappa og kom ikke til å stille opp på noe.
- Det var tøft, sier Julie. De hadde kjent hverandre noen måneder og selv om heller ikke hun hadde planer om barn så tidlig, ble hun overrasket over hans reaksjon.
Han prøvde lenge å overtale henne til abort og kom med mange argument hvorfor hun skulle gjøre det. Noen gode argument, men også noen av en sånn karakter at det ble ubehagelig. - Det var ikke dette jeg hadde tenkt der og da, men allikevel ble abort helt utelukket for min del. Det at han prøvde så iherdig på å påvirke meg til å ta abort gjorde situasjonen og valget vanskeligere enn nødvendig” sier Julie.
Marianne er alenemamma til datteren Malin, 2 år. Svangerskapet kom brått på Marianne. Hun hadde litt sporadisk kontakt med barnefar. Han var en venn. Marianne hadde ingen anelse om svangerskapet. Hun var litt svimmel men ikke noe mer. Hun levde livet sitt som hun pleide. Da hun en dag besvimte, tok morens hennes henne med til legen. Der fikk hun vite at hun var gravid. Marianne kunne ikke tro det, Hun ikke hadde vært sammen med noen på lenge. Men ultralyd viste at hun var nærmere 7 mnd gravid.
Marianne tok det hele med fatning selv om hun måtte ha litt tid for å forstå hva som skjedde. Barnefar ble informert og de var enige om at dette kunne de klare å samarbeide om, selv om de ikke var kjærester.
- Siden jeg oppdaget graviditeten etter en god stund, så slapp vi å ta valget om abort eller ikke. Dette var sikkert med på å gjøre samarbeidet lettere, for vi hadde aldri krangelen om valget, forteller Marianne.
De besøkte hverandre og var med på besøk til hverandres familier. De prøvde å knytte så god kontakt som mulig. - Barnefar har alltid støttet meg. Men vi har aldri vært sammen og ble fort enige om at vi aldri kom til å bli et par, sier Marianne.
Linda var alene med sin datter i mange år. Hun hadde et forhold til barnefar da hun ble gravid, men de fant ut før fødsel at å flytte sammen ikke kom til å fungere. - Vi hadde kontakt under svangerskapet men det føltes ikke alltid som han var interessert. Etter Fødselen ble han mer og mer fraværende. Han svarte ikke på meldinger hvor jeg fortalte om besøk på helsestasjonen, om at datteren hans hadde begynt å gå og så videre. Han hadde nok sine grunner, men det var kanskje grunner som jeg ikke klarte å forstå. Det var uforståelig, sier Linda.
Fødsel/Barseltid
En fødsel er både spennende og kanskje litt skummelt. Spesielt for en førstegangsfødende er det mye nytt som venter. Drømmen for de fleste er vel å kunne dele svangerskapet med noen, og da helst barnefar, og kunne planlegge fødsel og barseltid sammen. Det kan absolutt gå an å planlegge og gjøre dette sammen selv om man ikke er kjærester. Men det er ikke alltid det lar seg gjennomføre.
Julie sendte tekstmeldinger om hvordan det gikk under svangerskapet, men hun fikk ikke respons. Hun syntes han hadde krav på å vite hvordan det sto til med den lille i magen.
- Jeg håpet vel at han skulle kontakt igjen. Selv om jeg egentlig visste at dette ønsket han ikke å være med på. Han sa jo at ”dette gjør du på egenhånd”. Jeg opplevde det som litt kjedelig at han ikke svarte, men jeg klarte meg bra alene under svangerskapet. Det var etter barnet var født at jeg begynte å tenke litt mer på det. Det er nok når barnet er født man blir mest sårbar. Jeg sendte bilde av sønnen rett etter fødselen, men fikk heller ikke da noen respons. Han har i etterkant sagt til meg at det fant han provoserende, å få bilde av en baby når han endelig hadde klart å få dette på avstand.
Linda sendte også tekstmeldinger til sin ekskjæreste om hvordan det gikk under svangerskapet, kontroller og ultralydundersøkelser. Barnefaren kom en time etter fødselen, og besøkte dem hver dag mens de var der. Han kom også på besøk en helg uken etter. - Etter dette forsvant han bare, sier Linda. Det opplevdes tøft. Barnet ditt betyr alt i verden og du ønsker å dele det med barnets andre forelder. Når du da ikke får svar eller kontakt, så er det veldig uforståelig og føles vondt.
Marianne forteller at barnefar har alltid stilt opp for henne på tross av at de ikke er kjærester.
- Han har deltatt aktivt både i svangerskapet, fødselen og livet etterpå. Han var også med på fødselen. Det at han har stilt opp hele veien gjør at jeg føler meg trygg på ham, noe som igjen gjør at vi kan samarbeide bra.
Samvær
Når man er gjennom den første barseltiden dukker ofte spørsmål om samvær opp. Noen har hatt en klar avtale og er enige fra starten av. Andre klarer ikke samarbeide og i noen settinger nytter det ikke å oppnå samarbeid med den ene parten. Noen vil rett og slett ikke ha samvær med barnet sitt.
Linda fikk noen tekstmeldinger fra en av barnefars slektninger om at hun ikke burde nekte faren samvær med jenta. Linda fant dette lite hyggelig. Hun hadde aldri nektet ham samvær, men han tok aldri kontakt.
- Etter hvert sendte jeg en e-post til ham hvor jeg forklarte at jeg fant det unødvendig å få slike tekstmeldinger fra hans slektning. Da fikk jeg svar. Der fortalte han at han skulle bli pappa på nytt og at han nå ønsket kontakt med datteren igjen. Jeg fant det vanskelig å skulle stole på ham etter så lang tid, og ha tro på at dette skulle fungere. Det var også litt rart å høre at han skulle bli far på nytt. Men han er faren hennes og jenta mi har krav på kontakt. Vi hadde kontakt en god stund før jeg involverte datteren vår. Jeg måtte bli trygg på ham igjen før han fikk møte henne, forteller Linda.
De avtalte at han skulle møtes hos Lindas foreldre en helg. Der møtte han igjen datteren han ikke hadde sett på 4 år.
- Vi måtte snakket mye og lenge sammen. Vi var enige om å legge det gamle bak oss og gå videre for Emmas skyld. Hun skulle også snart få en lillesøster, så da ble det litt for hennes skyld også. Lillesøsteren ble født 1 mnd senere.
Linda og barnefaren prøver nå få til møter mellom Emma og hans familie så ofte som mulig. Emma har knyttet sterke bånd til lillesøsteren. Hun var også brudepike i farens bryllup.
- Det ble noen kameler å svelge, men det handlet om Emma og hennes rettigheter, sier Linda. Emma har nå en pappa med familie og en mamma med familie og alle parter samarbeider fint og trives med at de har fått dette til å fungere.
Julie har hatt en samtale med barnefar i senere tid. Han var fortsatt ikke klar for å møte sønnen.
- Han innrømmet å ha tenkt kun på seg selv, men ga ikke uttrykk for noen anger. Han ville ha kontakt med meg, men ikke med sønnen vår. Jeg prøvde å vise ham bilder, men de ville han ikke se på.
Julie sier hun hadde forventet at det skulle bli litt annerledes, siden han gikk med på å møte henne. Hun sier det var sårende at han ikke ville se bildene av gutten.
- Jeg har hele veien gitt uttrykk for at jeg ønsker han skal ha kontakt med sønnen sin og at han er velkommen til å ta kontakt. Men nå vet jeg snart ikke lenger. Man kan jo ikke påtvinge noen å ha samvær med ungen sin. Jeg tror vel at de en dag kan komme til å møte hverandre, men ser for meg at det er sønnen som må kontakte far, sier hun.
Marianne forteller at hun og barnefar har samarbeidet godt hele veien. Han har alltid ønsket samvær med sin datter.
- Det første året var vi mye sammen alle tre. Vi hadde barnedåp med begge familier, vi feiret 17 mai sammen og første juleaften var jeg og Malin hos barnefar på middag. Senere dro vi hjem til min familie og åpnet gaver. Malin er hos faren sin annenhver helg og de ukene han ikke har helg, så er hun hos ham 3 dager i uka.
- Vi er enige om at vi ønsker delt samvær og bare Malin blir litt eldre vil vi trappe opp dette gradvis. Barnefars nye kjæreste er klar over hvordan jeg og Malins far ønsker å ha det. Jeg samarbeider helt fint med henne også. Hun stiller også opp som barnevakt når faren ikke kan.
Tre mammaer, tre pappaer, tre barn og tre ulike og forskjellige historier om samvær.
Men til felles så ligner de alle på mange andres historier der ute.
Det er ikke enkelt å skulle komme med en konklusjon på hvordan dette skal gjøres.
Hovedgrunnen til det er jo at vi alle er mennesker med ulike synspunkt og forskjellige livshistorier bak oss.
Når man skal tenke samvær så må man kunne klare å samarbeide. Prøv å se forbi det som har vært mellom dere som voksne. Skulle det være noe som tilsier at samvær med den andre forelderen ikke er bra for barnet, så må du kontakte en advokat og familievernkontoret.
Å skulle tilgi en pappa som ikke har vært der, og komme tilbake etter noen år, er ikke enkelt.
Men da er det nok lurt som Linda gjorde at hun brukte litt tid på å opparbeide tillit igjen før barnet ble involvert.
Når pappaen absolutt ikke vil ha noe med barnet å gjøre så må man nesten la dem gå. Det nytter ikke å mase eller trygle noen om å innta foreldrerollen. De må ha et ønske om dette selv, hvis ikke blir det et elendig samvær for barnets del. La de få den tiden de trenger, og skulle de velge å aldri ta foreldrerollen så er det trist, men du kan ikke endre det.
Noen ganger kan mammas nye kjæreste være like god pappa som noen annen. Å være biologisk far/mor er ikke det samme som at man kan klare å være det i det virkelige liv. Å være forelder er en oppgave man tar på seg og lærer etter hvert. Og noen vil aldri passe inn i den rollen uansett hvor mye vi måtte ønske det.
Mariannes erfaring er jo en drømmeversjon av godt samarbeid. De har virkelig gjort alt for at lille Malin skal ha det best mulig. Jeg beundrer alle som får til dette. Men om du er en av de som ikke får til samarbeid så husk at du ikke er alene. Og du er ingen dårlig mamma for det. Har du gjort det du kan, så har du gjort ditt beste. Og du er jo der for barnet ditt. Bruk tiden godt. Bruk den på deg og barnet, ikke på bekymring.
Lykke til videre.
04.02.2010
Stønad til barnetilsyn
Tilbake i jobb/Utdanning
Har du husket å søke om stønad til barnetilsyn?
Denne stønaden er ment å skulle hjelpe deg å komme ut i eller fortsette i jobb.
Stønaden gis derfor også imens du er under utdanning.
Kravet for å få stønaden er at du må overlate barnet ditt til barnehage/dagmamma pga skole/jobb.
Stønaden gis også om du blir forbigående syk og du av den grunn må sørge for at barnet får tilsyn av andre. Her kan du få stønaden inntil 1 år.
Du må sette frem krav/søke for at du skal få stønaden. Du søker om dette på samme skjema som det du brukte for Overgangsstønad.
Skjema:Støtte til barnetilsyn
Hva kan du få?
Stønaden gis med 64 prosent av de dokumenterte utgiftene opptil de gjeldende satser for stønad til barnetilsyn som Stortinget fastsetter hvert år.
Dersom din årlige inntekt er større enn seks ganger folketrygdens grunnbeløpet, får du ikke stønad til barnetilsyn
Nåværende satser:
Max for 1 barn 3 324 kr i mnd
Max for 2 barn 4 338 kr i mnd
Max for 3 barn eller flere 4 915 kr i mnd
info hentet fra http://www.nav.no/
Har du husket å søke om stønad til barnetilsyn?
Denne stønaden er ment å skulle hjelpe deg å komme ut i eller fortsette i jobb.
Stønaden gis derfor også imens du er under utdanning.
Kravet for å få stønaden er at du må overlate barnet ditt til barnehage/dagmamma pga skole/jobb.
Stønaden gis også om du blir forbigående syk og du av den grunn må sørge for at barnet får tilsyn av andre. Her kan du få stønaden inntil 1 år.
Du må sette frem krav/søke for at du skal få stønaden. Du søker om dette på samme skjema som det du brukte for Overgangsstønad.
Skjema:Støtte til barnetilsyn
Hva kan du få?
Stønaden gis med 64 prosent av de dokumenterte utgiftene opptil de gjeldende satser for stønad til barnetilsyn som Stortinget fastsetter hvert år.
Dersom din årlige inntekt er større enn seks ganger folketrygdens grunnbeløpet, får du ikke stønad til barnetilsyn
Nåværende satser:
Max for 1 barn 3 324 kr i mnd
Max for 2 barn 4 338 kr i mnd
Max for 3 barn eller flere 4 915 kr i mnd
info hentet fra http://www.nav.no/
Unge Gravide/Unge Mammaer
Artikkel jeg har hatt på trykk på http://www.kreativmamma.no/, og som kommer i neste utgave av Norges Kvinne og Famileforbund sitt medlemsblad:
Finnes det nok støtte og veiledning i samfunnet til de unge gravide/unge mødre?
Holdninger overfor unge gravide/unge mødre
Både i min jobb og som privatperson har jeg flere ganger tenkt på hva slags holdning vi har til de unge gravide/unge mødre.Når jeg skriver unge,mener jeg her jenter under 20 år.
Prøvde en gang i jobbsammenheng å invitere helsepersonell til en diskusjon rundt helsepersonellets holdninger ut mot unge gravide.Fikk ingen respons. Det kan være pga to ulike årsaker,at helsepersonell er vant med unge gravide og at holdingene er så gode at vi ikke trenger å dvele ved det, eller at dette bruker man ikke tid på, for her er det bare en regel som teller. Eller igjen,kanksje det ikke er fullt så enkelt å snakke om? Kanskje er det faktisk vanskelig å vite hva man synes?
Mulighet for valg
Som jeg har sagt før ( på mammanett) så oppfordrer jeg overhode ikke unge jenter å bli gravide eller å få barn. Å få barn som barn er ingen ønskedrøm. Men når en jente på 16 år er blitt gravid, ja hva gjør man? Er det en selvfølge fra vår side at hun skal ta abort? Er det kun det vi legger til rette for eller finnes det muligheter for å henne å bære frem barnet og få den støtten hun trenger for å være mamma for barnet sitt? Og om hun tar abort fordi hun finner at det er det beste, får hun da hjelp til å bearbeide aborten om det trengs? en jente på 16 sa " jeg tok abort for ca 6 mnd siden, jeg følte at de tvang meg. De sa at om jeg fikk barnet skulle de ta det bort fra meg. De bestemte at jeg ikke kunne klare det. Da tenkte jeg det var bedre med abort enn at de skulle skille meg og barnet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme dette".
Unge Mødre
Vi vet jo at det finnes en del unge jenter der ute som får barn. Hvordan har de det som foreldre? Får de nok veiledning til å kunne takle oppgaven best mulig eller blir de kun observert og eventuelt fratatt barnet om de ikke klarer det på egenhånd? Vel, jeg håper, tror og vet det ikke er så svarthvitt,men noe ganger må man uttrykke seg svarthvitt for å få en reaksjon og en diskusjon. Flere av de unge jentene jeg har møtt har fått god hjelp fra helsestasjon og eventuelt barnevern. Mange har et godt nettverk av famile og venner som støtte. Men hva med de som står alene? de som ikke får støtte fra famile og kanskje må kutte ut den gamle vennekretsen pga miljøet.
Tina
En ung mor, Tina 17, har snakket med meg om dette å være ung mamma. Hun sier blant annet " vel, helsevesenet er nå det det er,men jeg fikk en kjempeflott jordmor i svangerskapet og under sluttfasen av fødselen,og helsesøster er også til stor støtte". Tina oppsøkte også barnevernet i svangerskapet pga økonomien. Men etter et par samtaler avsluttet de. Hun fikk beksjed om at hun kunne ringe dem om det var noe.Hun har også benyttet seg av svangerskapskurs og mor og barn gruppen på Amathea. Hun sier at det er miljøet ute som stirrer og dømmer mest. " Det er klart at jeg som ung mamma får en del blikk f.eks på bussen,eller på kjøpesenteret. Men ingen har enda sagt noe direkte til meg". Tina har god støtte av sin mor som hun bor sammen med inntil videre. Og jeg må si at om alle mødrene jeg har møtt hadde vist like stor morsinstinkt som Tina , da hadde verden vært et bedre sted.
Krav fra samfunnet
I dag er nok samfunnet lagt opp til at man bør fullføre utdannelse, få fast jobb og hus før man får barn. Vel og bra det, men det stemmer ikke med virkeligheten alltid.Jeg har i løpet av 2 år i en veiledningstjeneste for gravide, snakket med veldig mange studenter som er blitt gravide. Spørsmål dreier seg alltid om økonomi og/eller hva andre sier hvis de tar permisjon fra studier for å få barn. En jente sa" jeg føler at alle kommer til å bli skuffet, for jeg har vært en flink pike og lovet å skaffe karriere før barn". Denne jenta var over 20 år.
Hvorfor denne artikkelen?
Noen spør seg sikkert hva jeg vil frem til med dette. Jeg ønsker at vi ser på hva vi tilbyr de unge jentene som blir gravide.Sørge for faglig god veiledning og støtte, slik at de kan ta det valget som er best for dem selv. Deretter må de få støtte på sitt valg,og få den hjelpen de trenger for å gjennomføre det på best mulig måte. Og det uansett valg, abort eller foreldrerollen.
For de som tar abort finnes Amathea. Veiledning og etterabortsamtaler om jenta føler for det. Hvis de tar abort skal man være forsiktig med å feie det bort med at " men du er jo så ung så dette trenger du ikke sørge over, du har nok av tid til å få barn senere" . Må også her si at det ikke er slik at alle som tar abort får problemer i etterkant. Er valget veloverveid og riktig så kan man bedre leve med det i etterkant. De aller fleste klarer seg bra.
For de som fullfører ønsker jeg et mødrehjem som kan være et tilbud, ikke et påbud. Et mødrehjem som kan tilby alt fra dagplass til lenger opphold etter behov. Kanskje kan noen av de unge mødrene etterhvert hjelpe til og være samtalepartnere til de nye unge mammaene som kommer innom. Men selvfølgelig må man også ha fagfolk tilstede. Nettverksbygging, trygging i foreldrerollen, føle seg sett ,hørt og tatt på alvor som menneske og mamma.
"Jeg er ikke et supermenneske, jeg er ikke et supermammamenneske men jeg vil si at jeg er et medmenneske. Kanskje det burde være godt nok litt oftere?" sitat undertegnede.
Instanser/firma/Annet som kan hjelpe deg:
Amathea
Linepetrine
Champbell & Co
Nav
Mamma4
Finnes det nok støtte og veiledning i samfunnet til de unge gravide/unge mødre?
Holdninger overfor unge gravide/unge mødre
Både i min jobb og som privatperson har jeg flere ganger tenkt på hva slags holdning vi har til de unge gravide/unge mødre.Når jeg skriver unge,mener jeg her jenter under 20 år.
Prøvde en gang i jobbsammenheng å invitere helsepersonell til en diskusjon rundt helsepersonellets holdninger ut mot unge gravide.Fikk ingen respons. Det kan være pga to ulike årsaker,at helsepersonell er vant med unge gravide og at holdingene er så gode at vi ikke trenger å dvele ved det, eller at dette bruker man ikke tid på, for her er det bare en regel som teller. Eller igjen,kanksje det ikke er fullt så enkelt å snakke om? Kanskje er det faktisk vanskelig å vite hva man synes?
Mulighet for valg
Som jeg har sagt før ( på mammanett) så oppfordrer jeg overhode ikke unge jenter å bli gravide eller å få barn. Å få barn som barn er ingen ønskedrøm. Men når en jente på 16 år er blitt gravid, ja hva gjør man? Er det en selvfølge fra vår side at hun skal ta abort? Er det kun det vi legger til rette for eller finnes det muligheter for å henne å bære frem barnet og få den støtten hun trenger for å være mamma for barnet sitt? Og om hun tar abort fordi hun finner at det er det beste, får hun da hjelp til å bearbeide aborten om det trengs? en jente på 16 sa " jeg tok abort for ca 6 mnd siden, jeg følte at de tvang meg. De sa at om jeg fikk barnet skulle de ta det bort fra meg. De bestemte at jeg ikke kunne klare det. Da tenkte jeg det var bedre med abort enn at de skulle skille meg og barnet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme dette".
Unge Mødre
Vi vet jo at det finnes en del unge jenter der ute som får barn. Hvordan har de det som foreldre? Får de nok veiledning til å kunne takle oppgaven best mulig eller blir de kun observert og eventuelt fratatt barnet om de ikke klarer det på egenhånd? Vel, jeg håper, tror og vet det ikke er så svarthvitt,men noe ganger må man uttrykke seg svarthvitt for å få en reaksjon og en diskusjon. Flere av de unge jentene jeg har møtt har fått god hjelp fra helsestasjon og eventuelt barnevern. Mange har et godt nettverk av famile og venner som støtte. Men hva med de som står alene? de som ikke får støtte fra famile og kanskje må kutte ut den gamle vennekretsen pga miljøet.
Tina
En ung mor, Tina 17, har snakket med meg om dette å være ung mamma. Hun sier blant annet " vel, helsevesenet er nå det det er,men jeg fikk en kjempeflott jordmor i svangerskapet og under sluttfasen av fødselen,og helsesøster er også til stor støtte". Tina oppsøkte også barnevernet i svangerskapet pga økonomien. Men etter et par samtaler avsluttet de. Hun fikk beksjed om at hun kunne ringe dem om det var noe.Hun har også benyttet seg av svangerskapskurs og mor og barn gruppen på Amathea. Hun sier at det er miljøet ute som stirrer og dømmer mest. " Det er klart at jeg som ung mamma får en del blikk f.eks på bussen,eller på kjøpesenteret. Men ingen har enda sagt noe direkte til meg". Tina har god støtte av sin mor som hun bor sammen med inntil videre. Og jeg må si at om alle mødrene jeg har møtt hadde vist like stor morsinstinkt som Tina , da hadde verden vært et bedre sted.
Krav fra samfunnet
I dag er nok samfunnet lagt opp til at man bør fullføre utdannelse, få fast jobb og hus før man får barn. Vel og bra det, men det stemmer ikke med virkeligheten alltid.Jeg har i løpet av 2 år i en veiledningstjeneste for gravide, snakket med veldig mange studenter som er blitt gravide. Spørsmål dreier seg alltid om økonomi og/eller hva andre sier hvis de tar permisjon fra studier for å få barn. En jente sa" jeg føler at alle kommer til å bli skuffet, for jeg har vært en flink pike og lovet å skaffe karriere før barn". Denne jenta var over 20 år.
Hvorfor denne artikkelen?
Noen spør seg sikkert hva jeg vil frem til med dette. Jeg ønsker at vi ser på hva vi tilbyr de unge jentene som blir gravide.Sørge for faglig god veiledning og støtte, slik at de kan ta det valget som er best for dem selv. Deretter må de få støtte på sitt valg,og få den hjelpen de trenger for å gjennomføre det på best mulig måte. Og det uansett valg, abort eller foreldrerollen.
For de som tar abort finnes Amathea. Veiledning og etterabortsamtaler om jenta føler for det. Hvis de tar abort skal man være forsiktig med å feie det bort med at " men du er jo så ung så dette trenger du ikke sørge over, du har nok av tid til å få barn senere" . Må også her si at det ikke er slik at alle som tar abort får problemer i etterkant. Er valget veloverveid og riktig så kan man bedre leve med det i etterkant. De aller fleste klarer seg bra.
For de som fullfører ønsker jeg et mødrehjem som kan være et tilbud, ikke et påbud. Et mødrehjem som kan tilby alt fra dagplass til lenger opphold etter behov. Kanskje kan noen av de unge mødrene etterhvert hjelpe til og være samtalepartnere til de nye unge mammaene som kommer innom. Men selvfølgelig må man også ha fagfolk tilstede. Nettverksbygging, trygging i foreldrerollen, føle seg sett ,hørt og tatt på alvor som menneske og mamma.
"Jeg er ikke et supermenneske, jeg er ikke et supermammamenneske men jeg vil si at jeg er et medmenneske. Kanskje det burde være godt nok litt oftere?" sitat undertegnede.
Instanser/firma/Annet som kan hjelpe deg:
Amathea
Linepetrine
Champbell & Co
Nav
Mamma4
03.02.2010
Hvor lenge får man overgangsstønad
Det kom inn en kommentar på "Alenemamma og Stønader" i går". Under oversikten står det at man kan få overgangastønad til barnet er fylt 3 år og utvidet til 5 år om du er under utdanning. Dette stemmer, men gjelder da de som er alene fra fødsel.Nå er det jo slik at man kan bli alenemamma etter at barnet er født også.
Legger derfor inn info fra http://www.nav.no/ ang.hvor lenge man kan få overgangsstønad.
Hvor lenge kan du få overgangsstønad?
Overgangsstønad kan du som hovedregel få i opptil tre år fram til det yngste barnet fyller åtte år. I tillegg kan det gis stønad i opptil to måneder før fødsel
Dersom du er i nødvendig utdanning, kan du få overgangsstønad i to år ekstra. Stønadstiden kan ytterligere utvides med ett år under nødvendig utdanning dersom du har omsorgen for mange barn eller du ble aleneforsørger før fylte 18 år. Utvidelsen under nødvendig utdanning gjelder bare fram til det yngste barnet fyller åtte år.
Hvis du blir enslig mor eller far etter at det yngste barnet har fylt åtte år, kan du på visse vilkår få overgangsstønad i opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år.
Har du et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, kan du få overgangsstønad til barnet fyller 18 år.
Til dere som ble alenemamma før fylte 18, eller om du fortsatt er under nødvendig utdanning, legg merke til at man kan få utvidet overgangsstønad med et ekstra år( etter de 5 år).
Et advokatfirma kan også gi deg svar på spørsmål rundt rettigheter. Anbefaler bl.annet Advokatfirma Champbell & Co
Skjema for å søke om Overgangsstønad
Legger derfor inn info fra http://www.nav.no/ ang.hvor lenge man kan få overgangsstønad.
Hvor lenge kan du få overgangsstønad?
Overgangsstønad kan du som hovedregel få i opptil tre år fram til det yngste barnet fyller åtte år. I tillegg kan det gis stønad i opptil to måneder før fødsel
Dersom du er i nødvendig utdanning, kan du få overgangsstønad i to år ekstra. Stønadstiden kan ytterligere utvides med ett år under nødvendig utdanning dersom du har omsorgen for mange barn eller du ble aleneforsørger før fylte 18 år. Utvidelsen under nødvendig utdanning gjelder bare fram til det yngste barnet fyller åtte år.
Hvis du blir enslig mor eller far etter at det yngste barnet har fylt åtte år, kan du på visse vilkår få overgangsstønad i opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år.
Har du et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, kan du få overgangsstønad til barnet fyller 18 år.
Til dere som ble alenemamma før fylte 18, eller om du fortsatt er under nødvendig utdanning, legg merke til at man kan få utvidet overgangsstønad med et ekstra år( etter de 5 år).
Et advokatfirma kan også gi deg svar på spørsmål rundt rettigheter. Anbefaler bl.annet Advokatfirma Champbell & Co
Skjema for å søke om Overgangsstønad
09.11.2009
Alenemamma og stønader
Stønader du kan søke om
Utvidet Barnetrygd
Barnetrygd utbetales i slutten av måneden og utgjør kr 970,- p.r. barn. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de har. Dvs har du et barn får du utbetalt kr 1940. Husk å merk av på skjemaet for utvidet barnetrygd hvis ikke får du kun vanlig barnetrygd.
Overgangsstønad
Kan utbetales 1 måned før termin og i inntil 3 år. Stønaden må søkes om og er skattepliktig. Full stønad er på kr 11.534,- pr. mnd. og den reduseres hvis du tjener mer enn 36 000,- i løpet av en 12-måneders periode. Hvis yngste barn er over 3 år gjelder spesielle regler. Foreldre som deler 50/50 får ikke overgangsstønad.
Småbarnstillegg til enslig forsørger
På kr. 660,- p.r. mnd. ytes til deg som har full overgangsstønad, utvidet barnetrygd og har barn mellom 0-3 år.
Barnebidrag
Foreldrene kan lage en privat avtale, eller få hjelp på sitt lokale NAV kontor. Se nav for nærmere bidragsveiledning.
Hvis den som har omsorgen tjener over 422400 i året, mister man retten på bidragsforskudd.
Stønad til barnetilsyn
Kan søkes om hvis du er i arbeid eller under utdanning, er registrert arbeidssøker eller ved forbigående sykdom i inntil ett år. Tilsynsutgifter kan dekkes med 64 % av dokumenterte utgifter inntil et maksimumsbeløp. Det er et krav at man tjener under 6G (421.536,- pr. mai 2008). Maksimumsbeløp for ett barn er kr 3 221- pr. mnd, to barn kr 4 203,- og for tre eller flere barn kr 4.763,-. Stønaden gis vanligvis til barnet har fullført 4. klassetrinn.
Utdanningsstønad
Kan gis til enslige forsørgere som har overgangsstønad og trenger utdanning for å bli helt eller delvis selvforsørget. Stønaden gis vanligvis for opptil tre års yrkesutdanning. Stønad til allmennutdanning kan gis i tillegg (maks 5 år samlet). Du kan bare få utdanningstønad den perioden du har krav på overgangsstønad.
Tilskudd til flytting/ekstra boutgifter
Tilskudd kan gies ved ekstra boutgifter i forbindelse med utdanning eller hvis du trenger å flytte for å komme i arbeid.
Skatteklassefordel:
OBS: Endre til skatteklasse 2 når barnet er født.
Husk å vær tidlig ute med å søke.Det er som regel litt behandlingstid.
Ovegangsstønad kan du få fra mnd før termindato.
Anskaff deg skjemaer enten på nav sine nettsider
eller få dem hos Amathea .Er du usikker på hva du har krav på som alenemamma så snakk med Nav, Advokat eller Amathea. Det er viktig å være spørrende og undersøkende slik at du får alt du faktisk har krav på.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
