31.07.2011

Søndag og litt bursdagsfeiring


Er spent på hvor lenge energien holder i dag.Av en eller annen grunn holdt jeg koken til klokken 04.30 i natt.Gudene vet hva jeg drev med, eller hvor energien kom fra.Oppe igjen klokken 09.00.

Nå har jeg fått gjort unna litt husarbeid,merk litt, og pynta ferdig muffinsene jeg lagde i går.Minstefar hjalp til med pyntingen.
Får snart besøk av svigers.Vi skal feire eldstemann litt igjen i dag.Ikke hvert år man blir 19 og skal flytte hjemmefra.Snufs, stakkars mammahjerte mitt da.Men så utrolig godt for han å komme seg ut litt.Og Trondheim er nok en fin by å bo og studere i.

Nå skal  jeg sette meg ende ned på verandaen, har tenkt tanken snart en time, og ta livet med ro.Sola er her, baksten er klar, det lukter nytraktet kaffe og tja..gulvene er da litt rener og penere enn da jeg sto opp.Resten får bare være.

HA EN FIN SØNDAG

Kanskje en tur til Lilleputthammer kunne være noe?Kjempekjekt for de minste.Flere bilder kommer .

30.07.2011

Et hjerte av Håp


Som mange ganger før satt jeg å så innslag fra Utøya i sted. Da ser jeg at Utøya ser ut som et stort Hjerte.
Et stort grønt Hjerte.Grønnfarge står for Håp.Jeg tenker at vi istedenfor å huske Utøya som et sted der mange ble drept så kan vi huske Utøya som et stort hjerte av Håp.

Mange av de ungdommene som overlevde har uttrykt at de vil tilbake.Det må bety at Utøya er et sted man føler seg trygg, et sted som betyr mye for mange.Da er det viktig at ingen får ødelegge dette stedet for ungdommene våre.

Vi må alle ha håpet med oss.Håp om samhold,støtte , medmenneskelighet og fred.

Jeg er stolt av å være fra et land som rommer så mange flotte ungdommer. Jeg er stolt av å være fra et land med så mye vilje til frivillighet og ønske om å bidra.
Jeg er stolt av hjelpemannskapene og av alle i vårt lille land <3

Den grønne hjerteøy av Håp

25.07.2011

Rose/fakkeltog Hamar

Da har jeg og minsten deltatt på Rose/Fakkeltog i Hamar.
Et stort folkehav viste sin medfølelse med ofre og deres pårørende.De som aldri mer kommer hjem skal aldri glemmes.

Små og store, politikere, mannen i gata og røde kors gikk sammen om å vise samhørighet og styrke i en vanskelig tid for Norge.Sterkt og sårt,men også godt å høre stemmen til en av de som overlevde det grusommepå Utøya.

                                                Til Minne <3



Fint å se at så mange stiller opp og viser sin støtte



Store tanker hos en liten Gutt

24.07.2011

Mo overlevde ,men mistet sin nære venn

Artisten Mo er en av de som overlevde tragedien på Utøya.Beklageligvis mistet han sin nære venn Ismail Haji Ahmed.
Sender min kondolanse til Mo og til Ismaels familie og venner.
Godt å høre at Mo klarte seg.Håper både han og alle de andre overlevende får den hjelpen de trenger fremover.
Trist å miste unge mennesker på denne måten.Vi må være overlykkelig for alle som klarte seg.

Jeg kjente deg ikke personlig men ønsker Fred over ditt minne Isma <3


Litt alenetid for Mor


Litt alenetid har det blitt i dag. Var oppe klokken 06.00 for å kjøre datteren på jobb.Bussen gikk visstnok ikke før langt på dag.Fint med praktisk opplegg på kollektivtrafikken.Takk for det.

Tenkte å slenge meg i senga og sove litt igjen, men plutselig var tiden gått og her sitter jeg:)
Fått gjort unna litt husarbeid også.Ikke værst tidlig en søndags morgen midt i ferien.
Og det føles faktisk mye bedre å stå opp tidlig og få gjort noe,enn å ligge paddeflat til langt på dag.Har gjort det i flere dager og da forsvinner dagene så fort.Men selvfølgelig skal man kunne være litt lat når man har ferie også.

Er vel snart på tide å vekke liv i resten av familien:)

Nå skal jeg ta med en kopp kaffe på verandaen.Sitte der og nyte at jeg har gjort unna litt og tenke på at jeg har ferie i 3 uker til.Herlig.

Ha en god søndag alle sammen og ta vare på hverandre

Ikke den eneste

Sitter og blar i nyhetsoppslag.Er vel ikke den eneste.
Trøtt etter en urolig natt med lite søvn, er vel ikke den eneste om det heller.


Tankene har i natt gått til Utøya og til Oslo.Sett for meg gatene hvor man så mange ganger har passert,og hvor det nå er snudd på hodet.
Bilder fra nyheter har brent seg fast og tydeligvis satt sterkere spor enn jeg ante det skulle gjøre.
Så hva med ungene tenker jeg.


Og hva med dem som virkelig har stått midt oppi dette.Enten ved å være tilstede eller hadde sine venner  eller familiemedlemmer blandt de skadde eller drepte.
Jeg er ikke den eneste som grubler på dette i dag.


Tente lys i flere viduer i går.Ønsker å vise støtte.Og midt oppi al tragedie vet jeg at jeg er ikke den eneste.
Norge har blitt utsatt for en ufattelig voldelig handling.
Midt oppi alt vet vi at Norge skal stå sammen for å komme videre.De som sørger skal ha skuldre å gråte på og ei hand å holde i. De skal ikke måtte føle at de er den eneste.


Så la oss sammen sørge for at det skjer.At vi ikke bare snakker om det nå og glemmer.Men sammen fremmer vennskap, trygghet og forståelse.


Jeg ser et varmt og betryggende lysglimt i det hele,og det er varmen fra alle de som har stilt opp frivillig og bidratt til å hjelpe.Ikke minst campingturistene som hjalp mengder av ungdom ved Utøya opp av vannet og over til en trygg side.Og det tross at selv ble beskutt. Det viser at det bortsatt finnes medmenneskelighet iblandt oss.Likeens til de som nå er ute og leter etter savnede.
De fortjener alle en hedersmedalje.


Noen tanker fra en helt vanlig 4 barns mamma en noe uvanlig søndag morgen.Og jeg vet jeg er ikke den eneste som sitter å tenker på dette nå.Det tror jeg du også gjør.




23.07.2011

Ufattelig tragisk å miste så mye av vår Fremtid

Ungdommene i Hamar samlet seg i går kveld ved folkets hus,tente lys og var sammen i sorgen over tapet av en god venn.Etter dette har det kommet frem at enda en fra Hamar er gått bort.Vi aner enda ikke om det er flere.Alt blir så nært og skremmende, så sårt og meningsløst.

At hele 84 ungdommer har blitt revet bort på en så hjertetløs og grusom måte på Utøya er ufattelig.
Mange ligger skadet på sykehuset og mange har mistet den kjæreste de hadde i livet.
For de som klarte seg er opplevelsen en grusom erfaring de vil trenge hjelp til å bearbeide..
De må få snakke ut, og mange har fått fortalt sterke historier allerede

Man skulle tro at sinne og hat skulle stå sterkest når man hører at slikt skjer.Men jeg for min del kjenner på at jeg føler meg liten og jeg kjenner på ønsket om å vise omsorg.Skulle så gjerne hatt det ugjort, skulle så gjerne ha brukt morsinstinktet og beskyttett hver og en av de livredde unge menneskene som løp for livet,som så venner bli skutt og som kanskje måtte innse at de ikke hadde en sjanse.
Som mor blør mitt hjerte for alle foreldrene som får sitt livs værste beskjed.For hele deres familie og venner.

Dette er en tragedie for hele Norge. For hvert menneske som har evne til å bry seg OM.
Vi må alle stå sammen i sorgen og hjelpe hverandre.For selv  om du kanskje ikke kjente noen som ble berørt så er vi alle på en eller annen måte berørt allikevel.Vi har mistet minst 84 av vår fremtid, 84 unge mennesker.
Unge mennesker som skulle være en del av vår fremtid, som skulle bli voksne, som skulle føre verden videre.

Jeg er selv sykepleier og veileder, og om spørsmålet om å stille hadde kommet, ja så ville jeg nok gjort det.
Jeg er riktignok bare et lite menneske som ikke kan gjøre tragedien ugjort.Men alle vi små mennesker kan gjøre mye for mange ved å lytte og vise forståelse.

Sender min takk til alt helsepersonell og politi som har hatt og fortsatt har en sterk og viktig jobb foran seg.

Ufattelig trist og skremmende

En sterk og ufattelig dag er blitt til natt.
Vi har riktignok fått ødelagt viktige bygninger i vår hovedstad,men de unge liv som har gått tapt kan ingen noensinne erstatte!

Unge flotte mennesker samlet på sommerleir.De skulle ikke måtte møte en gal mann med skytevåpen.De skulle ikke oppleve å se venner bli skutt.De fortjente ikke å bli så redde og måtte gjemme seg for å redde sine liv. Det er så et mammahjerte nesten brister ved tanken på hvordan foreldre som har msitet sitt barn har det nå,og ikke minst tanken på hvordan ungdommene har hatt det i dag.

Vi kan nok aldri sette oss inn i hva de har opplevd.Men vi kan vise vår medmenneskelighet ved å fortelle at vi bryr oss, og at vi faktisk bryr oss på riktig måte, nemlig OM det som har skjedd.
Hvorfor blir et fattig ord nå.Selv om vi alle spør oss om det.Et svar på hvorfor kan ikke gjøre det ugjort, selv om vi vil ha et svar.

Nå må vi vise at vi står sammen mot Terror og gale mennesker som utfører slike handlinger.

Jeg er tom for ord,rett og slett.
All heder og ære til helsepersonell og politi som nå gjør alt de kan for å hjelpe.

<3 Stå sammen, bry dere OM ikke bare MED <3

VIS DIN STØTTE DU OGSÅ

22.07.2011

Våknet av Jordskjelv



Jordskjelv, det er slik man hører om på tv og aldri kommer til å oppleve.Det har jeg tenkt.
Noen ganger har jeg lurt på hvordan det føles når jorden faktisk "rister" under deg.

Men altså, her på trauste Hedmarken våkner jeg kl 03.00 natt til torsdag av en merkelig brummelyd og en lyd som gjorde at jeg trodde noe hadde eksplodert like i nærheten av oss.Ja for det rista liksom i huset, en slags vibrasjon.
Styrtet ut på stua og der hang taklampa og klirre.Mannen kom sigende etter, noe som sjelden skjer da han sover som en stein.-var vel noen som kjørte forbi kom det fra ham med en trøtt stemnme.-Ja da vet søren ikke jeg hvor stor den bilden var svarte jeg.-var det et fly kanskje?


Brummelyden forsvant lengre og lengre vekk.Da vi la oss sier mannen at -kanskje det var jordskjelv.
Nei tenkte jeg,det kunne da ikke være det, eller? Men da vi sto opp kunne man lese om Jordskjelv i Hedmark. Jøss!!

Det var ikke bare jeg som hadde våknet.En nabo trodde det kom en alvorlig stor trailer , og syntes den ble mistenkelig nærgående til slutt:) ,imens kona sov søtt uten å merke noe.
Merkelig at ikke alle merket noe egentlig. For vibrasjonen kjentes utrolig godt hos oss.

Var glad ungene ikke våknet jeg.Tror nok et par av husets unger hadde blitt litt redde,imens de to andre sannsynligvis hadde funnet det interresant :)

Ja jeg har ikke opplevd dette før og syntes faktisk det var litt ekkelt.Skal ha skjedd her før også.Da merket ikke jeg noe.Skal innrømme jeg tenkte litt på det da vi la oss i går kveld.Litt rar opplevelse synes jeg.

Flere som merket noe? eller har opplevd lignende her i Norge?

20.07.2011

Eventyr Festival



Det er alskens festivaler rundt omkring.Mange av dem kunne gå under et og samme navn-Ølfestival.Og vi trenger noen av dem også.Slik er det bare.
Men hva med en festival der store og små kan være sammen? En festival hvor DU blir en del av Eventyret.


I Heidal kan du i disse dager delta på Eventyrfestivalen.
Mange forskjellige Eventyr og fortellinger kommer til liv og du kan bli en del av fortellingen.


Søndag 19.07.11 deltok jeg og minsten på Jakten på Trollskatten.Han har snakket om troll, Skogvokteren og Askeladden flere ganger daglig etter dette.
Man kan vel si at det ble en skogstur utenom det vanlige. Frisk luft, kreativitet, mosjon og gode minner.


En lite kavalakade av bilder fra jakten på Trollskatten:




Det første vi møtte ved Bjølstadskogen var en underlig skapning ute i vannet. Tror han/hun passet på at ingen unngikk å betale kroner 150 til den blide billettdama.


Jeg har vært på fisking noen ganger i Heidal,men aldri fått hverken rosa eller gul fisk.
Hege loset oss frem til Kvea ( jordet) hvor Eventyret skulle starte. Vi ble bedt om å lytte godt og se nøye etter i skogen, for der kunne det kanskje være mange rare skapninger.
Stakkars Kongen.Hans eneste datter Prinsesse Ingrid var blitt borte.Kunne vi hjelpe ham å finne henne?




Skogvokteren, en spretten kar,kom og tok oss med på leting etter Prinsesse Ingrid.


Denne karen møtte vi etter bare noen meters vandring.Han ble kjekk å ha, for han kunne trylle frem toner som gjorde at troll og annet løp sin vei
Så kom Askeladden:) han må jo være med i et Eventyr hvor man skal finne ei prinsesse.
Og slik blir man altså av å stå med nesa i en stubbe i 100 år.Godt vi fikk med oss Askeladden på turen.




Så kom vi frem til selveste Eventyrskogen...her begynte det å skje ting




Askeladden ble helt betatt av tonene til Nøkken


Vi møtte store og små SkogsTroll som ville hjelpe, men de var litt glade i å erte litt også;)
De tre staute menn fikk en styrketår av SkogsTrollene.


En Ridder dukket opp og mente han var den rette til å finne prinsessa;)


Jo lengre vi gikk inn i skogen og Eventyret, jo flere skapninger dukket opp...

Hekser



Heksebål


Plutselig dukket disse opp...uhuuuu...


Et vakkert skue..meeen når hun snur seg..ja nemlig laaaang rompe..Heidalshuldra må alle menn passe seg for ;)


Så kom vi frem til Trolla på Heidalsskogen.De hadde tatt Prinsesse Ingrid til fange. Hvordan tror du det gikk når Askeladden og vennene hans kom?


Askeladden kjemper mot Trollet.

Gjett hvem som fant Trollskatten først...ehem...
Hjelpen kom ilende til

Mon tro hva skjuler det seg i skattekista......speeeent 

Eventyrsjokolade..smakte godt etter en lang og spennende skogstur for mange barn 
De underjordiske skal man også passe seg for, for ellers kan man forsvinne inn i berget... 
Denne vesle Heksa tror jeg skal bli sjefsheks en dag;)


Kongen fikk hjem sin kjære datter :)
Snipp, snapp, snute...dra dit og få med deg mer.En opplevelse for liten og stor.Masse arbeidstimer og ekte engasjement ligger bak dette Eventyret!!Verdt å oppleve.

Og så til slutt:

Ikke hver dag at Markus møter Kongen fra Eventyret ( og ikke hver dag Mamma`n møter igjen gode teater kollegaer heller;) 

Tusen takk for en fin opplevelse  


Ferietid

Ja nå er det jammen Ferie for meg også.Var først oppe kl.06.00 for å kjøre ei ung dame på jobb.Utrolig deilig å bare kunne legge seg litt igjen etterpå.
Nå har de minste kost seg med lapper og jordbær til frokost.
Laget lapper/sveler av kefir,egg,sukrin,litt natron og salt, og speltmel.Godt og en litt sunnere versjon enn den orginale oppskrifta.


Frk snart 13 har inntatt sofaen og er glad mamma har fri.Hun hoppet på naboens trampoline i går og resultatet ble krykker.Ikke brudd,men kraftig forslåtte muskler.Fikk beinet mellom to av de fjørene som stranmmer opp trampolina.Deretter falt hun av.Fikk en god vri på foten kan man si.

Nå skal jeg ordne litt i heimen før jeg forteller om et Eventyr til dere her på Bloggen:)

17.07.2011

Å samarbeide om samværet

en reprise etter etterspørsel

Å skape et godt samarbeid mellom far og mor er viktig for barnet. Det gjelder uansett om de bor sammen eller ikke. Det vil alltid være utfordringer. For de som ikke lever sammen kan dette samarbeidet noen ganger være vanskelig. Det kommer an på hva slags situasjon man er i og hvordan forholdet mellom mor og far er og har vært.


Det finnes både normer og regler på dette med samvær og samarbeid mellom mor og far, men det er ikke alltid like enkelt å etterkomme familekontorets vanlige samværsordninger. Familievernkontorene kan hjelpe til og de kan legge frem forslag, noe som er et godt og viktig tilbud, men om dere ikke er enige kan det bli vanskelig å gjennomføre forslaget.


Det finnes vel egentlig ingen fasit på hva som er en god løsning. Det viktigste er og blir barnet. Det er barnet som har rettigheter. Og alt samvær bør legges opp etter deres behov. Er samværet bra for barnet eller ikke? Noen ganger må også det vurderes. Men stort sett har barnet godt av samvær med begge foreldre. Det kommer også an på hvordan samvær/treff arrangeres.





Det er utallige løsninger og erfaringer der ute. Da jeg har mest faglig erfaring i å jobbe med alenemødre så skriver jeg her ut fra alenemammaens perspektiv. Det betyr slett ikke at det blir ensidig for det. For som nevnt så er historiene så ulike selv om de har enkelte fellestrekk. Og det skal heller ikke handle om å ekskludere pappa. Han er like viktig som mor. Jeg har valgt å snakke med noen alenemammaer. Her forteller de sin historie, hvem er de og hvordan samarbeidet med barnefar har fungert. Noen har kontakt med barnefar, og noen har det ikke.



Starten på samarbeidet

Det er mange ulike reaksjoner som kan dukke opp når et svangerskap er et faktum. For noen var det etterlengtet og ønsket. Andre opplever å bli uplanlagt gravide. Å være uplanlagt gravid er ikke det samme som å være uønsket gravid, men det kan bli en del ekstra å ta hensyn til.

Allerede her kommer samarbeid inn i bildet. Vil barnefar stille opp om du får dette barnet?

Er han imot at dere får barn sammen og ønsker abort eller støtter han deg uansett valg? Noen ganger har man ikke kontakt med den som er barnefar.



Julie (23) er alene med sønnen på 2 år. Hun fikk beskjed av barnefar at om hun fullførte svangerskapet så var dette noe hun måtte gjøre på egen hånd. Han var ikke klar for å bli pappa og kom ikke til å stille opp på noe.

- Det var tøft, sier Julie. De hadde kjent hverandre noen måneder og selv om heller ikke hun hadde planer om barn så tidlig, ble hun overrasket over hans reaksjon.

Han prøvde lenge å overtale henne til abort og kom med mange argument hvorfor hun skulle gjøre det. Noen gode argument, men også noen av en sånn karakter at det ble ubehagelig. - Det var ikke dette jeg hadde tenkt der og da, men allikevel ble abort helt utelukket for min del. Det at han prøvde så iherdig på å påvirke meg til å ta abort gjorde situasjonen og valget vanskeligere enn nødvendig” sier Julie.



Marianne er alenemamma til datteren Malin, 2 år. Svangerskapet kom brått på Marianne. Hun hadde litt sporadisk kontakt med barnefar. Han var en venn. Marianne hadde ingen anelse om svangerskapet. Hun var litt svimmel men ikke noe mer. Hun levde livet sitt som hun pleide. Da hun en dag besvimte, tok morens hennes henne med til legen. Der fikk hun vite at hun var gravid. Marianne kunne ikke tro det, Hun ikke hadde vært sammen med noen på lenge. Men ultralyd viste at hun var nærmere 7 mnd gravid.



Marianne tok det hele med fatning selv om hun måtte ha litt tid for å forstå hva som skjedde. Barnefar ble informert og de var enige om at dette kunne de klare å samarbeide om, selv om de ikke var kjærester.

- Siden jeg oppdaget graviditeten etter en god stund, så slapp vi å ta valget om abort eller ikke. Dette var sikkert med på å gjøre samarbeidet lettere, for vi hadde aldri krangelen om valget, forteller Marianne.



De besøkte hverandre og var med på besøk til hverandres familier. De prøvde å knytte så god kontakt som mulig. - Barnefar har alltid støttet meg. Men vi har aldri vært sammen og ble fort enige om at vi aldri kom til å bli et par, sier Marianne.



Linda var alene med sin datter i mange år. Hun hadde et forhold til barnefar da hun ble gravid, men de fant ut før fødsel at å flytte sammen ikke kom til å fungere. - Vi hadde kontakt under svangerskapet men det føltes ikke alltid som han var interessert. Etter Fødselen ble han mer og mer fraværende. Han svarte ikke på meldinger hvor jeg fortalte om besøk på helsestasjonen, om at datteren hans hadde begynt å gå og så videre. Han hadde nok sine grunner, men det var kanskje grunner som jeg ikke klarte å forstå. Det var uforståelig, sier Linda.



Fødsel/Barseltid

En fødsel er både spennende og kanskje litt skummelt. Spesielt for en førstegangsfødende er det mye nytt som venter. Drømmen for de fleste er vel å kunne dele svangerskapet med noen, og da helst barnefar, og kunne planlegge fødsel og barseltid sammen. Det kan absolutt gå an å planlegge og gjøre dette sammen selv om man ikke er kjærester. Men det er ikke alltid det lar seg gjennomføre.



Julie sendte tekstmeldinger om hvordan det gikk under svangerskapet, men hun fikk ikke respons. Hun syntes han hadde krav på å vite hvordan det sto til med den lille i magen.



- Jeg håpet vel at han skulle kontakt igjen. Selv om jeg egentlig visste at dette ønsket han ikke å være med på. Han sa jo at ”dette gjør du på egenhånd”. Jeg opplevde det som litt kjedelig at han ikke svarte, men jeg klarte meg bra alene under svangerskapet. Det var etter barnet var født at jeg begynte å tenke litt mer på det. Det er nok når barnet er født man blir mest sårbar. Jeg sendte bilde av sønnen rett etter fødselen, men fikk heller ikke da noen respons. Han har i etterkant sagt til meg at det fant han provoserende, å få bilde av en baby når han endelig hadde klart å få dette på avstand.



Linda sendte også tekstmeldinger til sin ekskjæreste om hvordan det gikk under svangerskapet, kontroller og ultralydundersøkelser. Barnefaren kom en time etter fødselen, og besøkte dem hver dag mens de var der. Han kom også på besøk en helg uken etter. - Etter dette forsvant han bare, sier Linda. Det opplevdes tøft. Barnet ditt betyr alt i verden og du ønsker å dele det med barnets andre forelder. Når du da ikke får svar eller kontakt, så er det veldig uforståelig og føles vondt.



Marianne forteller at barnefar har alltid stilt opp for henne på tross av at de ikke er kjærester.

- Han har deltatt aktivt både i svangerskapet, fødselen og livet etterpå. Han var også med på fødselen. Det at han har stilt opp hele veien gjør at jeg føler meg trygg på ham, noe som igjen gjør at vi kan samarbeide bra.



Samvær

Når man er gjennom den første barseltiden dukker ofte spørsmål om samvær opp. Noen har hatt en klar avtale og er enige fra starten av. Andre klarer ikke samarbeide og i noen settinger nytter det ikke å oppnå samarbeid med den ene parten. Noen vil rett og slett ikke ha samvær med barnet sitt.



Linda fikk noen tekstmeldinger fra en av barnefars slektninger om at hun ikke burde nekte faren samvær med jenta. Linda fant dette lite hyggelig. Hun hadde aldri nektet ham samvær, men han tok aldri kontakt.

- Etter hvert sendte jeg en e-post til ham hvor jeg forklarte at jeg fant det unødvendig å få slike tekstmeldinger fra hans slektning. Da fikk jeg svar. Der fortalte han at han skulle bli pappa på nytt og at han nå ønsket kontakt med datteren igjen. Jeg fant det vanskelig å skulle stole på ham etter så lang tid, og ha tro på at dette skulle fungere. Det var også litt rart å høre at han skulle bli far på nytt. Men han er faren hennes og jenta mi har krav på kontakt. Vi hadde kontakt en god stund før jeg involverte datteren vår. Jeg måtte bli trygg på ham igjen før han fikk møte henne, forteller Linda.

De avtalte at han skulle møtes hos Lindas foreldre en helg. Der møtte han igjen datteren han ikke hadde sett på 4 år.

- Vi måtte snakket mye og lenge sammen. Vi var enige om å legge det gamle bak oss og gå videre for Emmas skyld. Hun skulle også snart få en lillesøster, så da ble det litt for hennes skyld også. Lillesøsteren ble født 1 mnd senere.

Linda og barnefaren prøver nå få til møter mellom Emma og hans familie så ofte som mulig. Emma har knyttet sterke bånd til lillesøsteren. Hun var også brudepike i farens bryllup.

- Det ble noen kameler å svelge, men det handlet om Emma og hennes rettigheter, sier Linda. Emma har nå en pappa med familie og en mamma med familie og alle parter samarbeider fint og trives med at de har fått dette til å fungere.

Julie har hatt en samtale med barnefar i senere tid. Han var fortsatt ikke klar for å møte sønnen.

- Han innrømmet å ha tenkt kun på seg selv, men ga ikke uttrykk for noen anger. Han ville ha kontakt med meg, men ikke med sønnen vår. Jeg prøvde å vise ham bilder, men de ville han ikke se på.

Julie sier hun hadde forventet at det skulle bli litt annerledes, siden han gikk med på å møte henne. Hun sier det var sårende at han ikke ville se bildene av gutten.

- Jeg har hele veien gitt uttrykk for at jeg ønsker han skal ha kontakt med sønnen sin og at han er velkommen til å ta kontakt. Men nå vet jeg snart ikke lenger. Man kan jo ikke påtvinge noen å ha samvær med ungen sin. Jeg tror vel at de en dag kan komme til å møte hverandre, men ser for meg at det er sønnen som må kontakte far, sier hun.

Marianne forteller at hun og barnefar har samarbeidet godt hele veien. Han har alltid ønsket samvær med sin datter.

- Det første året var vi mye sammen alle tre. Vi hadde barnedåp med begge familier, vi feiret 17 mai sammen og første juleaften var jeg og Malin hos barnefar på middag. Senere dro vi hjem til min familie og åpnet gaver. Malin er hos faren sin annenhver helg og de ukene han ikke har helg, så er hun hos ham 3 dager i uka.

- Vi er enige om at vi ønsker delt samvær og bare Malin blir litt eldre vil vi trappe opp dette gradvis. Barnefars nye kjæreste er klar over hvordan jeg og Malins far ønsker å ha det. Jeg samarbeider helt fint med henne også. Hun stiller også opp som barnevakt når faren ikke kan.


Tre mammaer, tre pappaer, tre barn og tre ulike og forskjellige historier om samvær.

Men til felles så ligner de alle på mange andres historier der ute.

Det er ikke enkelt å skulle komme med en konklusjon på hvordan dette skal gjøres.

Hovedgrunnen til det er jo at vi alle er mennesker med ulike synspunkt og forskjellige livshistorier bak oss.


Når man skal tenke samvær så må man kunne klare å samarbeide. Prøv å se forbi det som har vært mellom dere som voksne. Skulle det være noe som tilsier at samvær med den andre forelderen ikke er bra for barnet, så må du kontakte en advokat og familievernkontoret.

Å skulle tilgi en pappa som ikke har vært der, og komme tilbake etter noen år, er ikke enkelt.

Men da er det nok lurt som Linda gjorde at hun brukte litt tid på å opparbeide tillit igjen før barnet ble involvert.

Når pappaen absolutt ikke vil ha noe med barnet å gjøre så må man nesten la dem gå. Det nytter ikke å mase eller trygle noen om å innta foreldrerollen. De må ha et ønske om dette selv, hvis ikke blir det et elendig samvær for barnets del. La de få den tiden de trenger, og skulle de velge å aldri ta foreldrerollen så er det trist, men du kan ikke endre det.


Noen ganger kan mammas nye kjæreste være like god pappa som noen annen. Å være biologisk far/mor er ikke det samme som at man kan klare å være det i det virkelige liv. Å være forelder er en oppgave man tar på seg og lærer etter hvert. Og noen vil aldri passe inn i den rollen uansett hvor mye vi måtte ønske det.

Mariannes erfaring er jo en drømmeversjon av godt samarbeid. De har virkelig gjort alt for at lille Malin skal ha det best mulig. Jeg beundrer alle som får til dette. Men om du er en av de som ikke får til samarbeid så husk at du ikke er alene. Og du er ingen dårlig mamma for det. Har du gjort det du kan, så har du gjort ditt beste. Og du er jo der for barnet ditt. Bruk tiden godt. Bruk den på deg og barnet, ikke på bekymring.


Lykke til videre.

14.07.2011

Noen ord på Mammanett igjen



Ja da har jeg blandet meg borti igjen ;)
 Neida...Jeg ble bedt om å si noen ord da Mammanett skulle skrive om samvær og hvordan praktisere det når foreldrene bor langt fra hverandre.

Det blir gjerne lange reiseveier for barna og de såkalte "vanlige samværsordninger" fungerer ikke alltid til det beste for barna.
Uansett hvordan samværet skal være så må man huske at det skal være til barnas beste.Samvær er ikke ment som avlastning for slitne foreldre, ei heller en fortjeneste foreldrene får i premie.Det er barnas rettigheter og behov det er snakk om.Derfor må det legges opp deretter.
Artikkelen på mammanett heter Avstansforeldre og forfattet av tobarnsMamma Karoline Stangenes :)
Flink du Karoline!

Slutt på Lystgass til fødende


Rikshospitalet tar nå ansvar og slutter med lystgass til fødende.
Lystgassen er ikke  til fare for den fødende, men for de som står i dette i timesvis , dag etter dag,blir påvirket og det skal visstnok være fare for spontanabort hos gravide ansatte.

Mange vil nok finne det vanskelig å ikke få lystgass, men en god jordmor, det å være forberedt og lytte til jordmors anbefalinger er gjerne til like stor hjelp som lystgass.
Som fødende er det jo greit at jordmor er så våken og klar som mulig.Man kan jo tenke seg at man kan bli påvirket av lystgassbruken når man jobber på føden hele dagen.

Store sykehus som Haukeland,Drammen og Ålesund har allerede kuttet ut lystgassen.
Ullevål og Rikshospitalet følger nå etter i dette.

Om du er gravid og hadde sett for deg bruk av lystgass så fortvil ikke. Det finnes mange typer smertelindring å få.Den aller beste kan være forberedelse. Sliter du med angst for fødselen så ta opp dette med din jordmor. For du går hos jordmor håper jeg:)
Jordmødrene er der for mer enn å måle magens størrelse og lytte etter hjerteslag.
De er tilstede for å lytte og svare på spørsmål den gravide måtte sitte med.

13.07.2011

Morgenstund


Da er man i god sving med denne dagen også.Opp klokka 06.00, kjørt frk 17(snart 18) til jobben.Var visst hardt å ta bussen i da ;)
Sola skinner og to maskiner med klesvask er hengt ut.
Skal vel ikke skryte av at det er styggvarmt enda,men det er da godt over 20 i solveggen.

Utrolig stille her,men det er vel ikke så rart.For eldstemann sover og de andre er ute av huset.Noen på ferie og andre på jobb.Snart jobb for meg også. Blir nok litt rydding i dag.Bare 3 dager til ferien min starter.Det blir godt.
Fortsatt ingen planer men.Tar en dag av gangen og ser ann været.Like greit.

Noen i Hamarområdet som skal bli med på zumba i ettermiddag?På Espern kl.17.30.

I går ble trimmen en god gåtur med mannen.Først trimme litt selv og deretter var det inn for å se på tv og de som skulle slanke seg til bryllupet sitt. Ja slikt styr som det der er.
Men med de premiene som lokker dem og med tanke på hvor stor overvekt mange av dem har så forstår jeg at de blir noe desperate.

På tide med frokost.Det kom jeg på nå etter å ha vært innom overvekt og sånn :) hehe.Men frokosten er viktig.Få systemet i sving.

Ha en fin dag alle sammen.