Ufattelig tragisk å miste så mye av vår Fremtid

Ungdommene i Hamar samlet seg i går kveld ved folkets hus,tente lys og var sammen i sorgen over tapet av en god venn.Etter dette har det kommet frem at enda en fra Hamar er gått bort.Vi aner enda ikke om det er flere.Alt blir så nært og skremmende, så sårt og meningsløst.

At hele 84 ungdommer har blitt revet bort på en så hjertetløs og grusom måte på Utøya er ufattelig.
Mange ligger skadet på sykehuset og mange har mistet den kjæreste de hadde i livet.
For de som klarte seg er opplevelsen en grusom erfaring de vil trenge hjelp til å bearbeide..
De må få snakke ut, og mange har fått fortalt sterke historier allerede

Man skulle tro at sinne og hat skulle stå sterkest når man hører at slikt skjer.Men jeg for min del kjenner på at jeg føler meg liten og jeg kjenner på ønsket om å vise omsorg.Skulle så gjerne hatt det ugjort, skulle så gjerne ha brukt morsinstinktet og beskyttett hver og en av de livredde unge menneskene som løp for livet,som så venner bli skutt og som kanskje måtte innse at de ikke hadde en sjanse.
Som mor blør mitt hjerte for alle foreldrene som får sitt livs værste beskjed.For hele deres familie og venner.

Dette er en tragedie for hele Norge. For hvert menneske som har evne til å bry seg OM.
Vi må alle stå sammen i sorgen og hjelpe hverandre.For selv  om du kanskje ikke kjente noen som ble berørt så er vi alle på en eller annen måte berørt allikevel.Vi har mistet minst 84 av vår fremtid, 84 unge mennesker.
Unge mennesker som skulle være en del av vår fremtid, som skulle bli voksne, som skulle føre verden videre.

Jeg er selv sykepleier og veileder, og om spørsmålet om å stille hadde kommet, ja så ville jeg nok gjort det.
Jeg er riktignok bare et lite menneske som ikke kan gjøre tragedien ugjort.Men alle vi små mennesker kan gjøre mye for mange ved å lytte og vise forståelse.

Sender min takk til alt helsepersonell og politi som har hatt og fortsatt har en sterk og viktig jobb foran seg.

http://blogit.no/2011/07/23/vis-din-stotte/