http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=584211
En norsk Alenefar venter på barnet sitt som bæres frem av en indisk kvinne.
Kvinnen gjør det for pengene sin skyld.Hun er gift og har to barn.
Ville du tatt på deg oppdraget som surrogatmor?Jeg hadde nok aldri klart det.Ville garantert blitt altfor knyttet til barnet i magen.Men det er jo en voldsom gave for de som får barn på denne måten.
Selv om den Indiske kvinnen synes hun får godt betalt så synes jeg det er en liten sum hun får.
Det værste er at hun ikke har noen forsikring om noe skulle skje henne under svangerskapet.I india nektes de gravide forsikring.Hun skal liksom ha hele beløpet selv, men byrået som hun tar oppdraget for skal forvalte pengen for henne.De unnskylder det med at de fleste surrrrogatkvinnene de har i "stallen" er analfabeter.
En uvirkelig verden for de fleste av oss alt dette. Bære frem barn for andre og la sjefen oppbevare pengen dine.
Håper alt går bra for kvinnen og at barnet får et godt og trygt hjem i Norge.
Jeg kunne aldri vært surrogatmor, det er helt sikkert. Men jeg kunne faktisk tenke meg å benytte meg av surrogatmor dersom muligheten byr seg her i Norge en gang i fremtiden.
SvarSlettHåper at den indiske kvinnen får pengene sine, og at alt går bra med barnet. :o)
Jeg sa før at jeg godt kunne gjort det hvis det var for en nær venninne og jeg visste at jeg kunne følge barnet som "tante", men det var etter første svangerskap der bare de første 12 ukene var plagsomme og resten gikk som en lek. Etter 8 måneder med svimmelhet/besvimelser og kvalme som kommer og går så vet jeg ikke om jeg orker bære fram et barn til til oss selv en gang, så hadde nok ikke klart å bære fram for noen andre da. Er formen det står på da, ikke det å skulle gi fra seg barnet. Som sagt - så lenge jeg visste jeg kunne følge barnet i oppveksten og få være "tante", så kunne jeg gjort det med glede!
SvarSlettHei Karoline:)
SvarSlettDet er så bra at noen klarer å tenke slik.Jeg hadde nok vurdert det om min brors kone ikke kunne bære frem barn.Men vet ikke om jeg hadde klart det for en fremmed.
Huff så ugreit du hadde det i svangerskapet da.Forståelig at man kan miste lysten på å gå gravid en gang til.Men nå trenger ikke et eventuelt neste svangerskap bli likt da.
Hehe, jeg misunner dere som "liker" å føde.
SvarSlettJeg hadde et komplisert svangerskap og en enda mer komplisert fødsel, så dersom jeg mot formodning skulle bli gravid igjen, blir det keisersnitt. Og det har ingenting med smertene å gjøre, for de er glemt for leeenge siden. ;o)
Jeg kunne ikke gjort dette. Men jeg har en veldig nær venn som har benyttet surrogat i USA. Han er single, homofil og var så heldig at resultatet ble tvillingjenter. Når det er sagt: han benyttet egg-donor, så surrogaten har ingen biologisk tilhørighet til barna. Dette er en voksen kvinne, middelklasse, gift med 2 barn, som gjør det av ren NESTEKJÆRLIGHET. Jeg har vanskelig for å skjønne at noen stiller kroppen til disposisjon med begrunnelse at de ønsker at andre også skal få oppleve den glede det er å få barn. Men ALL ÆRE til henne og hennes familie. Hun fikk 22.000 dollar for jobben (gjennom seriøst byrå). Det er ikke akkurat en formue - for noen som ellers har det greit økonomisk. Man kan si hva man vil om metodene noen bruker for å skaffe seg barn. Men jeg ser at min venn har fått oppfylt sitt høyeste ønske - og jobben klarer han bedre enn mange andre foreldre jeg kjenner.
SvarSlettSå leser vi om alenemammaen som har fått tvillinger med surrogat i India -og som ikke får ungene hjem, siden hun ikke har født ungene selv. Hun er biologisk mor. Min venn er biologisk far. Men fordi det er forskjellig praksis mellom landene, og fordi han er mann og naturlig nok ikke kunne føde selv - så har han ungene sine trygt hjemme. Mens stakkar dama i India, har nok en liten kamp forran seg...
Hei Trine. Takk for fin kommentar.Stakkars mamma`n da.Håper det ordner seg.
SvarSlettSå flott for din venn å få tvillinger:)
Ja hvorfor skulle ikke en alenepappa klare det like bra som en alenemamma. Det er så mange flotte pappaer der ute.Hetrofil eller homofil har ingen betydning.Hvordan man får barn mener jeg også er opp til hver enkelt.
Det er ren og skjær utnyttelse av disse fattige kvinnene i landet langt der borte!!! Det er ikke en menneskerett å få barn, enda mindre å kjøpe et barn!!! Helt uenig med deg Mamma4! Hvordan man får barn er ikke opp til hver enkelt, det skal følges etiske regler som omfatter at ALLE involverte både blir tatt vare på og er totalt inneforstått med hva de gir seg ut på. Det er kvalmt at babyer har blitt business. Det er så mye her i verden som man ikke får se fordi det ikke tåler dagens lys. Ikke glem det!!!
SvarSlettHei Anonym.
SvarSlettJeg ser godt at mitt utsagn kan misforstås her.
At man lager barn for penger er ikke etisk riktig.Det har du helt rett i.
Det jeg tenkte på var at om man er homofil eller hetro så er man like god på å være forelder.
Jeg kunne aldri ha vært surrogatmor for penger.
Jeg synes ikke det er riktig å dømme de som får barn på denne måten heller.
Jeg har aldri vært nødt til å vurdere hjelp for å få barn.Jeg har vært superheldig og født 4 barn selv.
Det som jeg mener er ille er at de fattige surrogatmødrene ikke blir godt ivaretatt.
Det burde de bli for de har et liv de også.
Jeg har ingenting imot surrogati i seg selv. Det jeg derimot synes er feil er dersom det er som det kan virke i saken beskrevet over, at surogatmoren ikke får pengene som betales. greit nok at selskapene som formidler skal ha ett lite honorar, det gjør det jo sikrere både for surrogatmoren og de som skal ha barnet, men det honoraret skal være marginellt i forhold til hva surrogatmoren får.
SvarSlettDet å si at man ikke skal tjene penger på barn blir jo feil, det er ikke gratis å adoptere heller, og de som formidler det får jo en del penger, der får jo ikke den som har båret frem barnet noe som helst, og tror ikke det er noe lettere for dem å gi fra seg barnet sitt enn en surrogatmor.
Jeg håper snart både surrogati og eggdonasjon blir lov i Norge, da vil også problemet med frykt for utnytting av surrogatmødre og eggdonorer bli mindre.
Jeg er selv ufrivillig barnløs, ettersom kroppen min ikke produserer egg og jeg derfor må få egg fra en annen. Utover at jeg ikke har egg så fungerer allt annet fint, og jeg personlig kunne godt vært surrogatmor for andre ufrivillig barnløse dersom det var mulighet for det. sånn ting er nå er jeg nødt til å betale masse penger og dra til utlandet for å få hjelp til å få barn, de stedene jeg har fått anbefalt er Danmark og Spania, alltså ikke fattige u-land. Dette er noe som koster masse penger, og som ikke alle har mulighet til å betale (jeg hadde heller ikke hatt mulighet hadde det ikke vært for at jeg får hjelp fra familien).
Det å ikke kunne få barn når man ønsker det er utrolig vondt, jeg tror ikke dere som ikke har vært i den situasjonen før kan forstå hvor vondt det er. Dette gjør at desverre noen blir desperate og prøver alle metoder for å få barn, og velger å ikke tenke på å sjekke at surrogatmoren har det bra og får det hun har krav på.
Hadde det vært lov med surrogati og eggdonasjon i Norge kunne myndighetene hatt mer kontroll på at ting foregikk i ordnede former, og økonomi hadde ikke skillt mellom hvem som fikk bli foreldre og ikke.
Nei, det å få barn er ikke en menneskerett, som så mange motstandere har brukt til det kjedsommelige i evigheter i denne diskusjonen nå (kanskje på tide å finne seg ett nytt argument?) men fysiske handicap og økonomi burde ikke være det som setter skillet. Bare å se på hum som stakk av fra barna sine nå i jula det, burde hun ha mer rett til å få barn enn meg bare for at hun kunne ha sex og bli gravid? personlig egnethet er det som burde telle, og jeg mener at så lenge metoden for å få barnet på ikke skader barnet eller de som hjelper til å bære frem, den som får barnet kan ta seg av det økonomisk og gi det ett godt hjem med mye kjærlighet, så er det det som burde telle uavhengig om det er aleneforeldre eller par, homofile eller hetrofile. det at man har ett handicap og/eller ikke har råd til å dra til utlandet burde ikke telle.