12.02.2010

Singel, men ikke alene

 Reprise på mitt tidligere innlegg.Også publisert på http://www.mammanett.no/ , og med i boken "Ikke bare mamma" som i hovedsak er skrevet av Line Konstali. Du kan se alle mine mammanett artikler her
---------------------------------------------------------------------------------------
 

















Du er Singel, men du har fått barn. Eller du ble Singel etter at barnet kom. Kanskje har du både to eller flere barn også.Da er du ikke alene. Du er sammen med et eller flere små mennesker som ser på deg som den viktigste personen i hele verden.

Singelmamma

Det kalles alenemamma. En tidligere klient av meg sa: ”Jeg kaller meg Singelmamma, jeg”. Det syntes jeg var mye bedre. Du er mamma, ikke en enslig dame.Men den dagen du har fått ny kjæreste kan det kanskje føles litt rart med singel mamma også:) Det er ikke hva du kaller deg som er viktig heller da.

Selvfølgelig har det sine utfordringer å være singel med barn. Men det betyr ikke at du må være ensom og at alle andre skal se på deg som en stakkars uheldig person. Man hører nok om problemer og hinder. Hva med å se på det positive i det å være Singel mamma? Da mener jeg overhodet ikke å favorisere det å være enslig med barn, men å gi litt støtte til de som er i den situasjonen.

Noen av dere valgte å fullføre et svangerskap selv om dere var klar over at dere ble alene om omsorgen for barnet deres. Det står det respekt av. Det er en stor oppgave du har tatt på deg. Andre ble alene etter at barnet/barna kom til verden. Alle har en fremtid foran seg med mye ansvar men også store gleder. Du er ikke en dårligere mor selv om du ikke er sammen med barnefar. Du er den samme uansett. Men det kan være greit å ta imot litt støtte innimellom, for du kan ikke være to personer. Du gjør så godt du kan, og for barnet ditt er du den beste mamma.

Barna har ikke vondt av å være sammen med noen andre voksne innimellom. La trygge personer være til litt avlastning når det røyner på. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Som regel er det verst for mamma når man har ”ungefri” første gang

Grensesetting og noen å snakke med
Som Singel mamma er du den som setter grenser for barnet ditt. Når disse grensene er satt, er det ingen partner som kan trosse dem og si noe annet. Det positive er at du og barnet vet da hvor grensen går. Man kan kanskje tenke at det kunne være greit å ha noen å diskutere grensesettingen med. Det kan du ha selv om det ikke er en partner. Snakk med helsesøster, en voksen person du føler deg trygg på eller eventuelt Amathea. Helsestasjoner har noen steder grupper som barselgruppe, trillegruppe osv.

Møt andre single mammaer hos Amathea
Amathea har mor og barn grupper for single mammaer. Her møter man andre i lignende situasjon som deg selv. Det kan føles godt å snakke med noen som kjenner seg igjen i det du forteller, og man kan dele erfaringer og tanker. Noen bruker også barnevernet og får hjelp og støtte derfra.

Babysang, babysvømming etc er også steder hvor du kan møte flere mødre.Disse gruppene har kanskje både alenemmmaer og mammaer i parforhold. . Det er en fin måte å få kontakt med andre på hvis man er glad i sang, dans, svømming osv.

Nære bånd
Å være alene med barn fører som regel til at man må være mer med barnet sitt enn om man hadde en partner der. Dette kan være slitsomt ja, men se det som en gylden mulighet til å knytte nære bånd. Man får ofte et helt spesielt forhold til barn man har vært alene med.

Når mamma har det vanskelig

Vær åpen mot barnet, men uten å dytte på dem voksne bekymringer selvfølgelig. Har du det dårlig en dag så ikke si at det ikke er noe. Barna er sensitive og mottakelige. Barn tar gjerne det vi ser på som store verdensproblem mer naturlig enn oss voksne. Det handler bare om hvordan de får det servert.

Hvis vi desperat prøver å late som ingenting blir barna usikre fordi de ser jo at det er noe. Ikke hold dem utenfor ting de kan trenge å være en del av. De kan fort ta på seg skylden for at du er lei deg. Dere er jo et team! En kollega av meg sa: - Dersom barnet virker bekymret så vurder om du for eksempel kan fortelle at ”mamma har et voksenproblem, som en annen voksen skal hjelpe meg å løse”. Selv om de vet at mamma har det litt vanskelig der og da så trenger de ikke få hele historien som ligger bak.

Penger
Å være alene om omsorgen kan føre til redusert økonomi. Barn trenger en del ustyr, ikke minst etter at de har begynt i barnehagen. Det er ikke alltid at du vil ha igjen så mye til noe ekstra. Alle barn vil gjerne ha en leke eller lignende når de er i butikken. Synes du det er vanskelig å si nei? Barn tåler å høre at” nei det kan jeg ikke bruke penger på nå” eller at nå må vi være litt snille med lommeboka en liten stund. Barn er ikke dumme. De forstår. Og å lære at penger ikke vokser på trær er bare sunt. Men å involvere ungene i dine egne pengebekymringer er ikke så lurt.

Slitne dager
Jeg mener det er viktig å erkjenne at vi voksne ikke er like sterke og tøffe alltid. Det er lov å vise følelser. Det er en veldig viktig lærdom å ta med seg. Og så lenge vi ikke lar våre store bekymringer bli barnas bekymringer så tåler de å se at vi gråter en skvett.

Rydding og fritid
La barna hjelpe til hjemme. La barn få noen oppgaver tilpasset sin alder og modenhet. Du trenger ikke plukke opp sokkene etter sønnen på 6 år. Han klarer det utmerket selv. Du får bedre tid til andre ting, og han lærer å rydde. Ikke kjeft for det han ikke har gjort enda. Ros han for det han klarer. Ikke alltid like enkelt å følge kanskje, men prøv så godt du kan. Kall det et samarbeid mellom deg og barnet/barna. Når dere kan samarbeide litt så får dere bedre tid til hyggelige ting. Som å lese en bok, gå tur, gå på kino e.t.c

Se mulighetene og ta imot hjelp med åpne armer
Du må se på alle mulighetene du faktisk har istedenfor å se begrensninger som singel mamma.Man kan gjøre det meste man har lyst til selv om man har barn. Du må bare planlegge litt mer, være åpen for nye muligheter og ta imot litt støtte og hjelp. Å be om hjelp er tegn på god omsorgsevne.
Og ja jeg har prøvd livet som singel mamma. Jeg vet av hele mitt hjerte at det ikke alltid er bare enkelt.Men med positiv innstilling og tillatelse fra seg selv til å være ikkeperfekt iblant  så går det som regel bra :)

Hev hodet og vær stolt av deg selv mamma.
Du gjør en fantastisk jobb :)

3 kommentarer:

  1. Joda, i utgangspunktet er det så riktig så riktig det du skriver her- men dessverre er det ikke alltid det blir slik... Samfunnet rundt oss som er alenemødre har mange fordommer mot oss! Fedrene er i mye større grad godtatt, enten de er samværsfedre eller alenefedre. Jeg er alene med to- 12 og 6 år, og har vært alene med de i 4 år nå. Og man faller FORT utenfor både når det gjelder tid og økonomi. To barn med lekser skal følges opp, middag skal lages og fritidsaktiviteter 3 dager i uka. Etterhvert er kroppen så sliten, da det fins begrensninger for hva en person makter kontra to... Når helgen kommer er det mye som må ordnes som man ikke har tid til i ukedagene, og man går glipp av noe kvalitetstid da også. Helger man er uten barna skal det kanskje vaskes, gjøre ærend, slappe litt av og så er det på'an igjen mandag morgen på jobb. Lite tid og overskudd til å være sosial i helgene også. Dessuten er det mange "venner" som ikke prioriterer alenemødre som en familie- man er liksom bare akseptert som en familie dersom 2 voksne.. Jeg har tom opplevd at personer er hyggelige og imøtekommende helt fram til de vet jeg er alenemor, da dabber interessen av for å være hyggelig... Heldigvis er det selvfølgelig ikke flertallet. Men mye av grunnen til at det er vanskelig å være alenemor, skyldes samfunnet generelt rundt oss også! Og det er noe man selv ikke kangjøre noe med...

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar:)
    Jeg forstår veldig godt hva du sikter til.Var alenemamma til 3 barn noen år.Ikke bare enkelt, men syntes jeg og ungene klarte oss bra.Men som du sier er det mange meninger der ute i samfunnet.Jeg bodde i en liten bygd og du kan sikkert tenke deg hvordan det var.Jeg hadde vært alene med to, ble sammen med en ny gutt og ble alene igjen da jeg hadde 2 mnd igjen til termin.Da jeg startet på sykepleierskolen var minstejenta 4 mnd.Det var mange som mente at dette ikke kom til å gå.Men jeg viste dem.Takk til alle som tydelig viste at dere ikke trodde på meg, for dere ga meg enda mer guts til å vise at det kunne jeg. Artikkelen er ment som en liten oppmuntring og skulle være mest mulig nøytral da den ble lagt ut på mammanett.Men private Bente(Mamma4) kunne sagt mye om miljøet der ute og deres fordommer.Håper du har noen gode venner som kan hjelpe deg med å gi F i de som mener dere ikke er en familie.Den holdningen har jeg møtt hos noen en gang også.Han fikk passet sitt påskrevet skal jeg love deg:)Lager et eget innlegg på dette jeg :)

    SvarSlett
  3. Ja, ordet alenemamma er dessverre godt dekkende likevel, selvom man egentlig bare ER en singel mamma... Men man blir automatisk ganske alene også, og gudene skal vite at jeg har prøvd. Beundrer ditt pågangsmot og tålmodighet, og ble veldig glad for at du virkelig klarte å vise de!! :-)
    Artikkelen din var absolutt en fin oppmuntring! Men du verden som jeg skulle ønske jeg hadde kanskje mer av din guts- jeg føler liksom ikke jeg orker å kjempe mot samfunnet og fordommene mer... Blir ærlig talt riiiiiimelig matt!!! Ang han Fau- fyren- det er helt utrolig at det går an!!! Håper han gikk hjem fra det møte med halen mellom beina og følte seg DUM!! hihi ;o)

    SvarSlett

Takk for at DU at deler en kommentar/din mening her :)
Kommentarer som er direkte krenkende eller rasistiske blir ikke publisert.