Unge Gravide/Unge Mammaer

Artikkel jeg har hatt på trykk på http://www.kreativmamma.no/, og som kommer i neste utgave av Norges Kvinne og Famileforbund sitt medlemsblad:



Finnes det nok støtte og veiledning i samfunnet til de unge gravide/unge mødre?

Holdninger overfor unge gravide/unge mødre
Både i min jobb og som privatperson har jeg flere ganger tenkt på hva slags holdning vi har til de unge gravide/unge mødre.Når jeg skriver unge,mener jeg her jenter under 20 år.
Prøvde en gang i jobbsammenheng å invitere helsepersonell til en diskusjon rundt helsepersonellets holdninger ut mot unge gravide.Fikk ingen respons. Det kan være pga to ulike årsaker,at helsepersonell er vant med unge gravide og at holdingene er så gode at vi ikke trenger å dvele ved det, eller at dette bruker man ikke tid på, for her er det bare en regel som teller. Eller igjen,kanksje det ikke er fullt så enkelt å snakke om? Kanskje er det faktisk vanskelig å vite hva man synes?

Mulighet for valg
Som jeg har sagt før ( på mammanett) så oppfordrer jeg overhode ikke unge jenter å bli gravide eller å få barn. Å få barn som barn er ingen ønskedrøm. Men når en jente på 16 år er blitt gravid, ja hva gjør man? Er det en selvfølge fra vår side at hun skal ta abort? Er det kun det vi legger til rette for eller finnes det muligheter for å henne å bære frem barnet og få den støtten hun trenger for å være mamma for barnet sitt? Og om hun tar abort fordi hun finner at det er det beste, får hun da hjelp til å bearbeide aborten om det trengs? en jente på 16 sa " jeg tok abort for ca 6 mnd siden, jeg følte at de tvang meg. De sa at om jeg fikk barnet skulle de ta det bort fra meg. De bestemte at jeg ikke kunne klare det. Da tenkte jeg det var bedre med abort enn at de skulle skille meg og barnet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme dette".

Unge Mødre
Vi vet jo at det finnes en del unge jenter der ute som får barn. Hvordan har de det som foreldre? Får de nok veiledning til å kunne takle oppgaven best mulig eller blir de kun observert og eventuelt fratatt barnet om de ikke klarer det på egenhånd? Vel, jeg håper, tror og vet det ikke er så svarthvitt,men noe ganger må man uttrykke seg svarthvitt for å få en reaksjon og en diskusjon. Flere av de unge jentene jeg har møtt har fått god hjelp fra helsestasjon og eventuelt barnevern. Mange har et godt nettverk av famile og venner som støtte. Men hva med de som står alene? de som ikke får støtte fra famile og kanskje må kutte ut den gamle vennekretsen pga miljøet.

Tina
En ung mor, Tina 17, har snakket med meg om dette å være ung mamma. Hun sier blant annet " vel, helsevesenet er nå det det er,men jeg fikk en kjempeflott jordmor i svangerskapet og under sluttfasen av fødselen,og helsesøster er også til stor støtte". Tina oppsøkte også barnevernet i svangerskapet pga økonomien. Men etter et par samtaler avsluttet de. Hun fikk beksjed om at hun kunne ringe dem om det var noe.Hun har også benyttet seg av svangerskapskurs og mor og barn gruppen på Amathea. Hun sier at det er miljøet ute som stirrer og dømmer mest. " Det er klart at jeg som ung mamma får en del blikk f.eks på bussen,eller på kjøpesenteret. Men ingen har enda sagt noe direkte til meg". Tina har god støtte av sin mor som hun bor sammen med inntil videre. Og jeg må si at om alle mødrene jeg har møtt hadde vist like stor morsinstinkt som Tina , da hadde verden vært et bedre sted.

Krav fra samfunnet
I dag er nok samfunnet lagt opp til at man bør fullføre utdannelse, få fast jobb og hus før man får barn. Vel og bra det, men det stemmer ikke med virkeligheten alltid.Jeg har i løpet av 2 år i en veiledningstjeneste for gravide, snakket med veldig mange studenter som er blitt gravide. Spørsmål dreier seg alltid om økonomi og/eller hva andre sier hvis de tar permisjon fra studier for å få barn. En jente sa" jeg føler at alle kommer til å bli skuffet, for jeg har vært en flink pike og lovet å skaffe karriere før barn". Denne jenta var over 20 år.

Hvorfor denne artikkelen?
Noen spør seg sikkert hva jeg vil frem til med dette. Jeg ønsker at vi ser på hva vi tilbyr de unge jentene som blir gravide.Sørge for faglig god veiledning og støtte, slik at de kan ta det valget som er best for dem selv. Deretter må de få støtte på sitt valg,og få den hjelpen de trenger for å gjennomføre det på best mulig måte. Og det uansett valg, abort eller foreldrerollen.

For de som tar abort finnes Amathea. Veiledning og etterabortsamtaler om jenta føler for det. Hvis de tar abort skal man være forsiktig med å feie det bort med at " men du er jo så ung så dette trenger du ikke sørge over, du har nok av tid til å få barn senere" . Må også her si at det ikke er slik at alle som tar abort får problemer i etterkant. Er valget veloverveid og riktig så kan man bedre leve med det i etterkant. De aller fleste klarer seg bra.

For de som fullfører ønsker jeg et mødrehjem som kan være et tilbud, ikke et påbud. Et mødrehjem som kan tilby alt fra dagplass til lenger opphold etter behov. Kanskje kan noen av de unge mødrene etterhvert hjelpe til og være samtalepartnere til de nye unge mammaene som kommer innom. Men selvfølgelig må man også ha fagfolk tilstede. Nettverksbygging, trygging i foreldrerollen, føle seg sett ,hørt og tatt på alvor som menneske og mamma.

"Jeg er ikke et supermenneske, jeg er ikke et supermammamenneske men jeg vil si at jeg er et medmenneske. Kanskje det burde være godt nok litt oftere?" sitat undertegnede.

Instanser/firma/Annet som kan hjelpe deg:
Amathea
Linepetrine
Champbell & Co
Nav
Mamma4