Vet egentlig ikke hvor mange ganger jeg har snakket med jenter som har fått høre dette eller lignende.
Å skulle ta et valg på om du skal fortsette et svangerskap eller ei er noen ganger vanskelig nok om man ikke skal få høre at man kan bli Singel resten av livet.
Hvem sier dette? Jo både de som er "faren til til svangerskapet", foreldre til den gravide og venninner.
Noen ganger må jeg le , men samtidig er det så stygt å si slike ting.Hvorfor skulle man ikke ha muligheten til å møte en ny kjæreste når man har barn.
Det blir noen utfordringer ekstra når man har barn.Det er det ingen tvil om. Men dette med å skaffe seg ny kjæreste er neppe det første man bekymrer seg for når man er gravid.
Hvor mange barn er det ikke som har stefar/mor.Hvorfor skulle ikke du kunne få en kjæreste.
Men må si at de gutta som går inn i et forhold der det er barn fra før de er tøffe. For selv om barnet har en biologisk far de har kontakt med så vil man bli en farsfigur i større eller mindre grad.
Mange alenemødre jeg har møtt har også sagt selv at de ikke kommer til å finne noen ny kjæreste på lenge, at det sikkert blir vanskelig å takle en mann som skal ta del i barnets liv, at man er redd menn skal være skeptiske når man forteller man har barn.Men plutselig var det en der gitt.
Vel, om en gutt/mann ikke vil ha deg som kjæreste pga barnet ditt da kan du vel kanskje vurdere om han var verdt bryet.Jeg tror at om du er glad nok i en person så blir du glad i barnet også.På en annen side er det jo like greit de er ærlige på det der og da enn at de leker kjæreste en stund for så å finne ut at ansvaret blir for stort.Jeg hørte nylig om en mann som forlot sin kone og 6 barn med den unnskyldningen at -jeg ante da ikke at det skulle bli så mye jobb med 6 barn. Det var altså hans egne barn.Ok, det er altså ikke like mye jobb og ansvar for moren eller? Jeg håper nesten det var litt mer enn de 6 barna han hadde vært med å lage selv som var årsaken til bruddet.Forhåpentligvis ikke hverdagskost det der.
Javisst er det tøft å være steforelder til unger som kanksje ikke vil vite av deg, eller trasser og bruker din steforeldrestatus for alt det er verdt.Og det er ikke alle som egner seg til å gå inn i et forhold der det er barn. Men å bruke -du kommer til å bli alene resten av livet, for å skremme noen,den er drøy.Å være stefar krever sin MANN!! Så da spørs det da, om han er mann nok, eller om du som mor tør å la ham være det;)
Noen ganger ryker forhold fordi moren ikke lar den nye kjæresten få ta del på en skikkelig måte.
Hva du gjør med livet ditt som alenemamma er jo mye opp til deg selv også.Barnet/barna kommer først selvfølgelig, men glem ikke deg selv.Det går ut over både deg selv og barnet om du ikke ivaretar noen av dine egne interesser og behov.Og da snakker jeg ikke først og fremst om menn:)
Hva mener dere lesere? er barn noe som gjør deg singel resten av ditt liv?
Jeg ble alenemor som 24 åring, og jeg lever nå i et forhold med verdens beste mann. Vi møtte hverandre når min datter var 18 mnd ca. Det at jeg hadde barn var aldri et problem for han. Men nå har jeg null kontakt med min datters biologiske far da. Det gjør kanskje situasjonen noe lettere.
SvarSlettSå fint å høre at du har det bra:)
SvarSlettJeg var selv alene med 3 barn da jeg møtte min mann.Jeg blir både lattermild og lei meg over slike utsagn som jeg beskriver over her.I min jobb møter jeg stadig jenter som nesten trues med slike kommentarer av folk rundt seg.
Men de fleste takler det fint og ser fort hvor feil de andre tok:)Men så har vi også de som tror på det til slutt og det er ikke noe bra i det hele tatt.
Hei.
SvarSlettÅ leve som alenemor er lettere enn noen gang, også når det gjelder å få seg kjæreste. Det er jo så mange som har barn alene nå, så det blir ikke så mange gode valg igjen der ute...hehe. Og for å nevne en mulig fordel, så ser du raskt hvor moden fyren er når det er barn inni bildet. Helst før det er for sent da....
Jeg har selv tre barn, som har blitt såpass som 10,12 og 15 år nå. Jeg har vært alene m dem mesteparten de siste 10 årene. Så erfaringene har rent på, både positive og negative. Men kjæreste ordner seg, så lenge fyren har noe i toppen da....
Lykke til med alt på ferden.
Du er bare så flink! Jeg har en ting til deg inne hos meg!!! Du fortjener virkelig en blomst!!!
SvarSlettNå er det mer og mer vanlig at man har mine, dine og våre barn - jeg er glad for at det er blitt mer normalisert, ikke gjør det bare foreldres hverdag bedre - også barnas liv :)
Det som kanskje er viktigst når man har barn og ønsker å gå videre, er å ikke innlemme barna i forholdet for tidlig.. det kan skape forvirring og skuffelse om det ikke blir slik de forventer!
Min mamma ble alene med 5 jenter i alderen ca 17, 13, 11, 9 og 7 år.. jeg trodde aldri hun skulle finne kjæreligheten igjen.. men, gjett om hun gjorde :) er man åpen for kjærligheten, så kan man finne den, uansett barn fra før eller ikke!
klem fra Lisa
Du verden.Tusen takk:)
SvarSlettSå flott at mamma`n din fant ny kjæreste.Der ser man.Nå må jeg jo bare inn på bloggen din igjen:)
Hei igjen.
SvarSlettSvarte deg på min og.
Men må bare legge til her og at jeg måtte le når jeg leste om din yngre mann, for min samboer er nesten 8 år ynre enn meg. Så vi liker det ungt begge to ihvertfall...hehe.
Ja, utsagn som at alenemødre forblir single er bare tull. Jeg ble mor som 19 åring, og var på daværende tidspunkt sammen med faren, men det tok slutt etter to år. Jeg er nå 23 år, har en sønn på 4 år og bor sammen med samboeren min som er like glad i sønnen min som 0m de skulle være hans egen. Det er heller ikke noe problem med samarbeidet mellom meg og faren eller forgholdet mellom faren og min samboer. Sønnen min er kjempe glad i samboeren min, og ser på han som en farsfigurr, en er klar over at det er hans stefar og er stolt over det:) Så nei, å være alenemor betyr ikke at en blir evig singel. Og som sagt gutter/menn som ikke vill være sammen med alenemødre er IKKE noe å samle på! sara
SvarSlettTakk for kommentaren Sara:)
SvarSlettHa en flott kveld.
Hei! Jeg ble skilt for mange år siden,og bestemte meg for å se verden sammen med barna i ferien. Ingen mann skulle ta plassen for dem, og vi planla tog og flyreiser i Europa og verden. Jeg tjente bra, og var slett ikke avhengig av enda en lønn.Jeg møtte interesserte kavalerer, men valgte dem bort og brukte tiden på interessene til barna og meg selv. Heldigvis har barna kjempeutdannelse i dag, og begge har funnet lykken som det heter med fornuften i behold. Så kjære alenemødre: Tenk dere om igjen før dere velger menn som har en tom hodeskalle.
SvarSlettJeg hadde en jeg var ganske nær, men han sa att han ikke klarte noe. Det var en mental sperre på han, fordi ungen ikke var hans (da jeg var gravid). Han tror ikke han kunne elske ungen like godt som den hadde vært hans, så han kunne ikke gå inn i noe forhold. Så jeg sitter nå her, halvt år etter fødsel å enda singel. :P
SvarSlett..(men med han i tankene enda.. Typpisk meg..)
Ingen kan virkelig elske en kvinne som har et barn med en annen mann. Mann 30
SvarSlettHer kom det vet du:)hehe.Stakkars Mann 30.Ja det er hver sin mening.MEN Anonym er du:)
SvarSlettHei Sabine:) Det er nok en del gutter/menn som er redd for å ikke kunne bry seg nok om "andres" barn.Men da var da bra han sa det der og da.Ønsker deg en fantastisk helg.
SvarSlettDu får nok både roser og kjæreste en dag skal du se.Har opplevd det samme selv.Han hadde ikke nok guts til å prøve og da tenkte jeg at -ok da er han ikke mannen for meg.
Hei Alenemor :)
SvarSlettDet er en helt feil oppfatning der ute at vi menn ikke vil ha alenemødre , jeg vet at mange syns det er langt bedre og mer stabilt enn partykråker :)
Så ta det helt med ro , dere er langt mer ettertraktet enn dere tydligvis tror .
Hilsen Thomas
Vell, perosnlig er jeg en stepappa til en på tre år, ble i lag med min kjæreste for litt over et årsiden. for meg så falt det helt naturlig å være pappa for lille gutten er stolt over meg selv over hva jeg har klart. Jeg og lillegutten gjøre alt i lag, vi er ute å måkker snø, vi dysjer og spiser i lag og laller i senga, når det er lalle tid, faktisk mener jeg at enkelte menn liker å kaste seg inn den nye rollen i allefall gjordet jeg det, selv en en kvinne mener at hun vil være singer lenge og mener at det vil være vanskelig å få seg en ny kjæreste på grunn av det er en liten tass inn i bilde mener jeg at det helt feil. Jeg vil ikke klare meg uten verken kjærsten eller lillegutt, jeg er alt for glad i dem.
SvarSlettHei. Dette er et viktig og interressant tema. Synes det er rart at unge kvinner kan få slike kommentarer når de blir alenemødre, ja. Det er etter min oppfatning ikke uvanlig å være skilt eller aleneforelder i dagens samfunn, og jeg må si at det er merkelig at man tror at det å være alenemor ødelegger for kjærligheten.
SvarSlettMen, jeg ønsker å tilføye: det er mange barn der ute som strever og sliter etter skilsmisse, som strever med en fraværende far eller et konfliktfylt hjem. Å få kjæreste når man har barn er derfor ikke helt uproblematisk (det tror jeg heller ikke dere mener) og det er alltid viktig å ha barnets beste i fokus.
Etter min mening er det barnet som selv bestemmer hvilket forhold vedkommende vil bygge til den nye kjæresten og det er viktig at barnet får litt alenetid med mamma. Det er også viktig at mamma forstår at barnet kan se på den nye kjæresten som en konkurrent, og det er egentlig forståelig. Jeg kjenner til et tilfelle der forholdet mellom far og sønn ble veldig dårlig fordi far fikk nye kone og hun oppførte seg som "en ny forelder." Dette skjedde da sønnen var i tenårene og han og faren har dårlig kontakt den dag i dag. Han følte at hun nye konen ikke respekterte forholdet han hadde til sin far og sin mor og at den relasjonen var bygget opp over tid. Selvom foreldrene skilte seg, ønsket han ikke en ny forelder. Han følte da at faren og den nye kona ikke tok hensyn til hva han følte og hvordan han ønsket å takle skilsmissen. Det er etter min mening å sette barnets behov til side.
Jeg har også en veninne som fikk en depresjon da faren fikk ny kjæreste da hun var i 20-årene og den nye kjæresten hadde ei jente på 9. Faren hennes stilte mer opp for barnet (som ikke var hans) enn han noensinne hadde gjort for henne og broren hennes. Da ble hun såret og lei seg.
Slike opplevelser er viktig å ta til følge. Familie handler om identitet og enkelte barn kan føle at deres identitet blir truet hvis de ikke selv er med på å bestemme hvordan de skal forholde seg til mammas og pappas nye kjæreste. Og jeg tror også det er et feilskjær å forvente at barnet skal bli like glad i den nye kjæresten som sin forelder og omvendt. Det må komme skrittvis, relasjonen må bygges på grunnlag av hva det er, og det dreier seg om gjensidig respekt fra begge sider. Sikkert ikke enkelt for noen parter, men jeg synes ofte at barnas stemme ikke kommer frem i slike tilfeller.
Ellers ser vi også tilfeller der en steforelder trer inn på et tidlig tidspunkt, og i noen tilfeller må ha litt mer ansvar, ja. Jeg mener ikke at virkeligheten er svart/hvit og jeg mener ikke at kjernefamilien er det eneste riktige. Jeg bare sier at det er viktig å ha to tanker, ja kanskje mange tanker, i hodet på en gang :-)
Nå ble jeg glad. Her kom det to oppegående menn med sin mening som beviser at "de negative" tar feil når de sier "du kommer aldri til å finne ny kjæreste".
SvarSlettTil Line: Selvfølgelig skal man ta det i takt med barnets behov.Ikke trenge seg på å si"Hei jeg er din nye far/mor" og ferdig med det.Men at den nye kjæresten kan bli like glad i barnet som sitt eget det vet jeg er et fakta.Men det betyr ikke at den biologiske mor/far skal skvises ut på noen måte.Poenegt her var at noen bruker dette med -å ikke kunne få ny kjæreste-som en skremsel for å true noen til abort f.eks.
Ja, det tror jeg nok at en kan bli. Det ser man jo også på de som adopterer barn. Men det er forskjell på å tre inn i barnets liv når barnet er 3 enn når det er 17, mener jeg.
SvarSlettLine: Helt riktig:)
SvarSlettJeg skulle til å nevne det med adopsjon selv:)Du kom meg i forkjøpet:)
Vet selv at det er forskjell på hvor gammelt barnet er.Jeg var 9 da mamma giftet seg med min stefar.Ikke helt far-datter der nei:)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettInteressant tema!
SvarSlettHeldigvis er ofte de mannfolka som kun er ute etter en ting, og ikke er interesserte i barna lette å gjennomskue. Det er hvertfall min oppfatning.
For som du sier Bente, vil han ikke ha jenta pga at hun har barn er han jo ikke verdt bryet.. Da kan han bare ryke å reise for min del.
Men heldigvis finnes det voksne og omsorgsfulle menn der ute som virkelig klarer å komme inn i denne rollen veldig bra.Og virkelig mener det fra hjertet.
Det er jo så klart en utfordring for mennene også.Det er en stor omveltning i dems liv fra å bare ha seg selv og sitt til å komme inn i en liten familie.
Jeg har selv vært alene fra graviditeten og til sønnen min var nesten 1 og et halvt år. Da traff jeg en som er en av disse som later som de er klare for å gå inn i et forhold der det er barn i bilde,men det fant jeg heldigvis fort ut at han her ikke var!
Men idag er jeg lykkelig,og er sammen med en helt utrolig snill og god gutt. Som har tatt meg med storm :) Han har så mange av de egenskapene jeg setter veldig høyt ettersom jeg har barn, og vi har det kjempebra sammen alle 3. Noah har virkelig godtatt han og ser veldig opp til han! Det er så godt å se :)
Så det er virkelig håp for alle single mammaer der ute.:)
Han mann 30 kan ikke si "ingen", det er jo bare hans problem at han aldri kan elske en kvinne som har barn fra før. Jeg er glad min mor fant seg mann da jeg var 2 år gammel, i dag er han mer far for meg en det min biologiske far er, og han har aldri gjort forskjell på meg og de barna han har med mamma. Verken han eller familien hans, de har tatt meg til seg som om jeg var en av dem. Samboeren min sier også at det er ingen hindring dersom en kvinne har et barn fra før. Den tidligere kjæresten hans hadde et barn. Så å komme med den at "du kommer til å være singel resten av livet" er bare noe tull :)
SvarSlett