Jeg kjente en liten jente som endret mitt hjerte http://bente-mamma4.blogspot.com/2010/02/et-lys-for-en-liten-engel-som-apnet-en.html
Når man ser på nyhetene så sies det at fosterdiagnostikk fører til flere aborter. http://www.sr.se/sjuharad/nyheter/artikel.asp?artikel=3202299
Hvorfor man velger abort er opp til hver enkelt og ingen skal dømme noen for å velge det.Man har som regel sine grunner som er mer enn gode nok.
Men jeg spør meg selv om hva en gravid som får vite etter fosterdiagnostikk at barnet hun venter har Downs får av hjelp. Får hun da bare dra hjem og ta et valg, eller får hun og partneren/barnefar nok veiledning og informasjon om hva Downs er, og hva slags støtte og veiledning de kan få om de får dette barnet???
Jeg tror nemlig at om flere fikk vite mer så ville flere beholdt barnet selv om de har Downs.
Et barn med Downs er like verdifullt som alle andre barn.De er anderledes ja, men skal vi ha en verden der alle er like? Jeg påpeker fortsatt at hver enkelt må ta valget som passer seg, men jeg er opptatt av at flere skal se hvor vakre de er disse menneskene.For de er mennesker.Det er ikke en Downs som er født, men et menneskebarn som har Downs.
Jeg kommer aldri til å påstå at det er et enkelt valg hverken å avslutte et svangerskap eller å bli foreldre til et barn som er litt anderledes en "normalen".Men her som i mange andre situasjoner tror jeg det skorter på realistisk informasjon og veiledning. Jeg vet faktisk ikke hva jeg selv hadde gjort for noen år tilbake om det var meg, men jeg møtte noen som gjorde en endring i meg.Noen som fikk meg til å se litt mer.
Jeg tror nå at de som er "anderledes" er her for å vise oss hva som egentlig betyr noe i verden.
Her er det nok mange meninger og jeg vil gjerne høre dem.Men kun seriøse kommentarer blir publisert.
Kan godt tenkes du synes det er gøy med utfordringer og at "gud har en mening med alt", men jeg og min samboer ønsker oss et friskt barn som kan leve godt.
SvarSlettDet innebærer fostervannsprøver og muligheten til å velge bort et barn som ikke er friskt.
Jeg dømmer ingen som har barn med Downs, men synes det er like egoistisk å beholde et barn som er sykt eller hjerneskadet, som det eventuelt er å ta abort dersom barnet ikke er friskt.
Det er en stor økonomisk utfordring å ha barn med spesielle behov, og det legger et stort press på foreldre samt hvor mye tid som går med. Barn med Dawns kan være pleietrengenede hele livet, "normale unger" kan man kaste ut når de er 20.
Hilsen par som dro til Danmark.
Vel, det gode er at vi får velge selv. Jeg har to friske barn og vil ikke ha et annerledes barn om jeg kan få velge. Jeg vil kunne ta meg like mye av alle mine barn og måtte gi en all oppmerksomhet. Downs kan deles inn i tre katogrier, og en vet ikke om barnet har den letteste formen eller den mest alvorlige og mest avvikende...
SvarSlettJg må si som mamma til en Autist nå på snart 17 år, at jeg er ikke for et sorteringssamfunn.
SvarSlettVi har som mennesker utrolig mye å lære av mennesker som er annerledes.
Ser på tangerudbakken på Tv Norge, hva er det disse menneskene har som vi kan lære av?
MYE.
Viktigste tror jeg at de ikke bekymrer seg for mye over alt og ingenting, de er mye flinkere å ta dagene som de kommer- og vise følelser.
De sier ting rett ut- finnes ikke filter- slipper å må tenke igjennom hva en skal si/ ikke si.
Men jeg har også tatt fostervansprøve for 3 år siden.
For meg var dette enkelt siden jeg allerede hadde 1 barn med spesielle behov, så viste jeg med meg selv at jeg ikke hadde greid å få et barn til, som skulle "kreve meg" i posetiv forstand for resten av livet.
(fikk en frisk gutt i 2008) å ser at det er ingen selvfølge å få friske barn. JEg viste at jeg hadde valget, ved å ta en slik prøve og jeg viste at dersom de hadde vert noe galt hadde jeg tatt bort mye grunnet at det
har vert en slik KAMP i forhold til "systemet" hjelpen osv osv at det unner jeg ingen.
Du løper fra kontor til kontor omtrent i koma og alt dreier seg om hvordan komme gjennom denne dagen.
Å jeg kan skjønne de som velger bort også.
Men jeg sier alltid at det er en grunn til at akkurat jeg skulle bli mamma til et slikt barn.
Jeg fikk den oppgaven, en oppgave bare jeg kunne klare ingen andre.
Ikke uten grunn som jeg sier at livet mitt er Unikt- takker være min elste sønn som har gitt meg såå mye glede og frustrasjoner oppigjennom:)
Jeg er enig med deg. Jeg har selv arbeidet med psykisk og fysisk utviklingshemma og det har gitt meg utrolig mye. Mennesker med Downs er herlige mennesker, fulle av liv og varme. Og mange kan være veldig selvstendige og klare mye på egenhånd. Et barn med Downs er som du sier like verdifullt som andre barn, og jeg mener de har like full rett til et liv som et hvert annet barn. Jeg tror mange velger å ta abort hvis de finner ut at barnet har Downs, fordi de rett og slett vet for lite om hva det innebærer. De vet bare at det vil være krevende, og er lite informert som du også sier om støtteordninger og veileding som de har rett på. Jeg har tenkt mye på hva jeg ville gjort selv i en slik situasjon, og jeg ville valgt å beholde barnet. Og det er nok fordi jeg har arbeidet med dette, at det å oppdra et barn med Downs ikke skremmer meg. Jeg har full forståelse for at noen ville valgt annerledes, men håper alle som havner i en sånn situasjon undersøker om syndromet og støtteordninger, og tar en veloverveid avgjørelse.
SvarSlettHei!
SvarSlettEt tema som omhandler bortvelging av barn med downs er alltid litt betent...
For snart et år siden ble min bror og hans samboer foreldre til en liten gutt. Dagen etter fødselen kommer legen inn og forteller at de må ta en kromosomtest på barnet - min svigerinne er sykepleier og vet godt hva dette betyr. Etter testing viste det seg at gutten har downs syndrom (så sent som 3 mnd før fødselen viste ultralyden en frisk gutt). Det siste året har vært fullt av oppturer og nedturer, dessverre flere av det siste. Det apparatet som settes i gang når en baby blir født med downs er enormt. Mange sier "han er jo bare litt annerledes, det kan da ikke være så vanskelig". De tar så feil, så feil... Et barn med downs krever mye mer oppmerksomhet og oppfølging enn et funksjonsfriskt barn. Barn med downs kommer oftere med "bagasje" enn andre barn, dette være seg hjerteproblemer, syns- og hørselsproblemer, pusteproblemer og generelle motorikkproblemer. De lærer mye saktere enn andre barn og trenger konstant oppfølging. Jeg har snakket mye med min bror ang. temaet abort (skrev om dette i min egen hovedoppgave) og han er klar i sin tale: hadde de visst at gutten hadde downs, ville de terminert svangerskapet så tidlig som mulig. De vet hva slags utfordringer som ligger foran både babyen og dem, og det de har gjennomgått det siste året unner de ingen. Gutten fyller snart ett år, og det har vært et vanskelig år, men du verden for en herlig unge. Litt annerledes, men like god:)
Hilsen stolt tante
Nydelig skrevet, helt enig :)
SvarSlettTakk for kommentarer.Her er det ulike meninger og slik er det jo.
SvarSlettMen jeg må smile litt av kommentarer som "du synes kanksje det er gøy med utfordringer".Vel hvis man leser alle ordene i innlegget mitt så står det tydelig at jeg mener alle bestemmer dette selv ut fra sine egenskaper, meninger og livssituasjon.Men om Ultralyder og forstevannsprøver viser et frisk barn så er ikke det noen garanti for at barnet forblir friskt hele livet.
Om jeg selv fikk vite at jeg ventet et barn med Downs måtte jeg helt sikker tenkt noen runder jeg som alle andre.Har man barn fra før må man ta hensyn til de også.Jeg ønsker at vi snakker om dette uten å kritisere hverandre for hva vi velger og mener.
Det er som du sier, de har like mye rett til å leve som friske barn.
SvarSlettJeg er helt enig med deg. I dag lever de fleste mennesker med downs syndrom et meningsfylt og godt liv på lik linje som "vanlige" mennesker, dog med litt flere utfordringer. Hadde jeg fått vite at jeg ventet et barn med downs syndrom ville det nok blitt mye å tenke over - men det er ingen tvil i mitt sinn om at det barnet skulle blitt båret frem.
SvarSlettKjæresten min er barneskolelærer og har fulgt opp flere elever med downs syndrom. Han kommer hjem hver dag og forteller en ny herlig historie, og om hvordan de elevene setter et smil på han hver eneste dag med sin ærlighet og direkte væremåte. Så på mange måter har vi kanskje også noe å lære av mennesker med downs syndrom? :)
Ja, de har en rett til å leve, de har både hode og hjerte.. men sympati og kjærlighet til side, de ER en belastning for samfunnet. Akkuratt som handikappede, trygdesnyltere og andre som ikke bidrar så mye til fellessamfunnet. Man skal da ikke fjerne alle disse "snylterene"! DET blir for dumt!
SvarSlettJeg tror saken er det at når du har et valg om å få et barn med downs, eller å kanskje få et barn som er friskt... så vil du ikke velge denne belastningen.
Sårlig tema, men i mine øyne er det fakta :/
Å sammenligne Downs barn med trygdesnyltere sier mer om deg enn om de som faktisk snylter på samfunnet.Ærlig talt.Men det er din mening derfor valgte jeg å publisere kommentaren din faktisk.Så takk for kommentar til deg som alle de andre.
SvarSletthttp://www.kellehampton.com/2010/01/nella-cordelia-birth-story.html
SvarSlettAnbefaler ALLE å lese denn nyyydelige historien!
Tusen takk Renate:) Nyyydelig historie <3 <3 rørt..
SvarSlettneinei, mente ikke å sammenigne barn med downs som SNYLTERE kom sikkert litt feil ut..
SvarSlettMener bare at ja, de er en belastning for samfunnet.. men vi godtar alle de andre som ikke bidrar?
Kanskje mennesker med downs ikke bidrar økonomisk, men de bidrar jo både kulturelt sett og kjærlig sett..
Det kommer mange fysiske plager med Downs, jeg synest ikke dette er noe man skal utsette et menneske for viss man kan unngå det. Jeg har selv sett et barn med Downs som har lidd seg gjennom livet, for å så dø i en alder av 18 år. Alle rundt ham var lettet da han døde, siden han endelig kom seg ut av smertehelvete.
SvarSlettFordi veldig mange mennesker har rent egoistiske ønsker for å få barn, og ønsker kun "førstesortering". Var selv vitne til at en jeg kjente var godt på vei gravid, visste kjønn og alt. og maven var godt synlig. allikevel avventet hun om hun kom til å bære det frem til hun fikk svar på fostervansdiagnostikk. Beklager, men jeg synes det var helt forferdelig
SvarSlettAnonym: en belastning for samfunnet? Har noen med downs har startet en krig? Har noen med downs voldtatt, drept, stigmatisert eller eksludert noen fra fellesskapet? Har noen med downs sagt offentlig at enkelte mennesker er mindre verdt enn andre? Plassert dem i en lavere rang og fortalt at de skal ha færre rettigheter? DA vil de være en belastning for samfunnet, ja.
SvarSlettjeg mener att barn som har down syndrom, skal ha like rett til og leve som oss andre.hadde jeg vist att barnet mitt var sykt når det lå i magen, så ville jeg selvsagt beholdt det alikevel.jeg syns alle barn har rett til og leve.det er faktisk ett liv vi prater på her....jegser barn med spesielle behov hver uke, de koser seg i bassenget, og klarer og bli forstått. jeg roser alle foreldre som har gjord ett riktig valg.
SvarSlettJeg tenker at man skal ha mye ressurser og overskudd for å kunne ta vare på et funksjonshemmet barn slik det fortjener. Det skal ikke stikkes under en stol at det er svært krevende, både tidsmessig og følelsesmessig.
SvarSlettGjennom mitt yrke har jeg sett mye triste historier med barn som er funksjonshemmede(ikke bare downs vel og merke) og deres foreldre og ikke minst søsken. Ødelagte ekteskap, søsken som blir satt til side og ikke minst barn som går gjennom lidelse og mange prøvelser. Det finnes såklart også fine historier, men hvis jeg ble gravid og visste at barnet var funksjonshemmet hadde jeg nok tatt abort. Dette er ikke av en egoistisk grunn, men jeg ville tatt abort for at mitt barn ikke skulle få oppleve så mye vondt.
Når det er sagt, jeg har absolutt ingenting imot funksjonshemmede. Jeg jobber med det, og jeg elsker det og brenner for å gjøre livet deres bedre. Men jeg ville ikke med viten og vilje satt et barn til live hvis jeg visste at det var funksjonshemmet, nettopp fordi jeg ser mye strev og lidelser med det for alle parter.
Sett fra et barn med alvorlige misdannelser sin side, så kan det se ut som et veldig egoistisk valg av mor å beholde barnet dersom mor mistenkte alvorlige feil...
SvarSlettDet finnes også de familier hvis økonomi, fysiske og mentale helse og sosiale samliv har blitt ødelagt av møte med norsk helsevesen og den belastning det kan være å ha et sterkt pleietrengende barn.
Så det finnes mange sider av saken og mange hensyn som skal avveies.
Jeg tror slik testing vil forekomme i større grad, og har selv både brukt fostervannsprøver og testet mine barn for en predisponert genetisk sykdom.
Dette er medisin og vitenskap, det er faktisk mange som ikke tror at gud har en mening med alt? De som velger vitenskap trenger ikke å bli fordømmt, like lite som de som tror på natur og å la skjebnen bestemme. Heller ikke riktig at vi skal kalle de som er mindre heldige for "belastninger", men vi må kunne innse at temaet er tynget med alvorlige utfordringer.
Om Downs er grunnlag for abort er fortsatt opp til andre enn meg å bestemme og personlig jeg vet ikke. Takk for spennende og viktig tråd.
Mvh Bekymret
Som mamma til en fantastisk jente på 7 år med DS er det opprivende å lese en del av de holdningene som kommer frem i noen av innleggene her. Spesielt de fra 'Anonym' som helt bærer preg av uvitenhet og fordommer. Det er kalrt det er mye ekstra når man får et barn med spseiselle behov, og spesielt det første året - det er mange følelser som skal bearbeides og det er mye som skal læres på kort tid, men stort var hun jo en baby som alle andre. Etterhvert blir det å ha en jente med DS i familien det normale og hverdagen går sin gang - hun har gått i vanlig barnehage fra hun var 14 mnd og begynte på skolen da hun var 7 og går der også i vanlig klasse med egen assisent og fungerer kjempebra! Hun svømmer, rir, trener, står på ski, skøyter, sykler, elser film og musikk og er kjempeflink til å tegne. Men viktigst av alt: hun er barnet mitt og jeg ville ikke vært foruten henne for noe i verden. Hun gjør hverdagen min bedre og jeg elsker henne over alt på jord. Hun lærer oss rundt henne mye om det å være menneske og hva som er viktig og ikke viktig her i livet. Til slutt vil jeg si en ting til dere som mener at disse barna ikke fortjener å leve og ser på de som en byrde: Husk at det er våre barn dere snakker om! Barn vi som foreldre elsker og sloss for hver dag og det er utrolig sårende å lese at barna våre ikke skal ha en plass i samfunnet. Husk også at det er mye som ikke vises på eb forstervannsprøve som kan være vel så krevende. Det å få barn er faktisk en risiko for man har ingen garantier for å få ett 'perferkt' barn og hva er egentlig perfekt??
SvarSlettHilsen en lykkelig mamma
Kjære lykkelig mamma: Tusen takk for bidrag:)så flott å høre at jenta di klarer seg så bra.
SvarSlettJa hva er perfekt? Godt spørsmål.
Jeg har en 16 åring som strever med psyken.Det ville ikke noen sett på en ul.Men krevende er det.Slike ting er det mange som ikke tenker over.Ul gir ikke svar på alt, ei heller fostervannsprøver.Å si at barn med DS ikke fortjener å leve er en grusom ting å si.
Jeg ble mor til et barn med DS ved så vidt fylte 18 år, hun blir i dag 7 år og er verdens herligste lille menneske<3
SvarSlettSynes det er veldig mye negativ holdning her, sårende kommentarer og uvitende tullsnakk.
Ikke en gang siden jeg fikk min lille prinsesse har jeg tenkt at jeg skulle ønske ting var annerledes.
Veldig enig i det "Lykkelig mamma" sier.
Hilsen "Ung mamma"
Gå inn på gruppen vår på facebook:
http://www.facebook.com/photo.php?pid=5989126&id=798325432#!/group.php?gid=2409571023&ref=ts
Kjære Ung Mamma:Tusen takk for kommentar:)
SvarSlettLeit at det er sårende kommentarer her.Men når jeg legger inn et slikt innlegg så må jeg publiserer alle meninger.Men har avvist to kommentarer som ikke hørte hjemme noe sted.
Det varmer å se kommentarer som ditt og lykkelig mamma sin.Gi prinsessa di en klem fra meg.Jeg skal absolutt besøke facebook siden.
Det er en ting jeg lurer på.Jeg snakker om Downs men mange kommentarer inneholder setningen" barn med store misdannelser".Hvorfor? Her tror jeg noen blander litt for mye.Hadde aldri trodd innlegget skulle få såpass stor oppmerksomhet.
SvarSlettSkal vurdere nøyere kommentarene før jeg publiserer.Skal prøve å fjerne det som er krenkende.
Jeg har ikke lest alle innleggene må jeg innrømme. Temaet i din logg er utrolig vanskelig for jeg synes dette handler om de valg foreldre må ta selv. Kapasitet, energi, økonomi, ressurser kreves ved å få et barn som har downs syndrom. Mange foreldre sliter med bare det å få et barn som påvirker deres hverdag, og det å få et barn med downs kreves utrolig mye mer vil jeg tro.
SvarSlettJeg mener det er opp til de som blir foreldre til å avgjøre deres valg uten at de skal føle seg forpliktet/ eller bli dømmende av andre meninger og holdninger.
Det er nettopp det jeg også mener( hvis du leser alt;) at de må være opp til det enkelte foreldrepar.Takk for kommentar.Du har helt rett i at noen har mer enn nok med et friskt barn.Selv om jeg ikke klarer å se downs som abort grunn personlig så dømmer jeg ikke andre som gjør det.Vi er alle ulike.Det jeg ikke synes noe om er at det for noen er en selvfølge at det er en abortgrunn.Man kan sikkert diskutere seg blå på dette med noen.
SvarSlettGod søndag.
Dette er ikke noe lett tema. Jeg ønsker alle barn velkommen i verden, enten de er såkalt "friske og normale" eller har autisme, downs syndrom etc. Men jeg tror det er viktig å tenke på at ikke alle mødre og fedre føler seg ressurssterke nok til å ta vare på et funksjonshemmet barn. Noen av oss har penger, tid og masse energi, andre har ikke det. Derfor synes jeg det er viktig, som du sier at dette er et valg foreldrene tar selv, og ikke dømmes, uansett hva de velger. Og leger bør tilby mes mulig nøytral informasjon til foreldrene.
SvarSlettHei Sunniva.Takk for kommentar:)
SvarSlettForstår veldig godt debatten som går om fosterdiagnostikk og terminasjon av "syke" foster. Jeg har selv en gutt på 1 år med down syndrom, og det er ikke til å legge under en stol at om vi hadde visst dette på forhånd hadde vi bestemt oss for abort. Både min mann og jeg er godt voksne, og vi snakket mye om muligheten for et funksjonshemmet barn da vi ble gravid. Men for oss viste ikke ultralyd noe tegn på down. Selfølgelig ble det et lite sjokk å få beskjeden om at barnet ditt er anderledes mye på grunn av uvitenhet og fordommer, MEN... vi opplevde en enorm støtte og oppfølging fra det offentlige. Gutten var ikke mer enn noen uker gamel da vi første gangen var inne på habiliteringssenteret der vi fikk mye informasjon, og etterhvert mye kunnskap om hva down innebærer. For de barna som er så heldig å ha en tidlig diagnose er man så heldig at det er veldig godt tilrettelagt med rettigheter, muligheter og oppfølging. Tidlig stimulering av motorikk, spåk og sosiale ferdigheter er i dag en selvfølge noe som gjør at barn og voksene fungerer veldig godt i samfunnet generelt. Dette fører til voksne som klarer seg godt på egen hånd med litt ekstra hjelp. Noen kaller all disse rettighetene snylting. Men det er mange andre som trenger hjelp og oppfølging i vårt samfund. Tenk på din egen familie... man kan begynne med for tidlig fødte og fødselsskader, ulykker og sykdom, utdanning og arbeidsledighet, avhengigheter og alderdom. Vi alle, eller noen av våre nærmeste vil trenge hjelp i kortere eller lengre perioder av livet. Sånn er det bare. Vi alle kan komme opp i situasjoner der livet ikke tar den vendingen vi hadde trodd og håpt. Sånn er det bare.
SvarSlettHa respekt for andres avgjørelser, selv om det ikke er hva du kunne tenkt deg å gjøre. Ha respekt for andres anderledeshet, for det kan en dag ramme deg.
Og til slutt vil jeg bare si...for en utrolig deilig unge vi fikk. Og så utrolig glad vi er i ham. Og så utrolig mye positivitet han øser ut over familie og venner. Og så lite han krever for å være en trygg og fornøyd gutt :-)
Takk for kommentar og at du deler av deres tanker og erfaringer:)
SvarSlettDette vil muligens høres hjerterått og kynisk ut; men jeg har noen få tanker;
SvarSlettEvolusjonen er kraften som ligger bak all utvikling og forandring innen dyreliv som sørger for at den sterkeste overlever og får flest barn og derfor sprer flest gener til neste generasjon. Derfor utvikler alle arter seg til å bli mest mulig tilpassningsdyktig. Men hos mennesker har jo dette stoppet opp siden "alle" overlever og alle får barn, og det er gjerne ikke de med mest naturgitte ressurser som får flest. Evolusjonen har sørget for at mennesker har fått en helt enorm medfølelse, og nå har det blitt helt tabu å i det hele tatt tenke på å ikke hjelpe alle avkom - uansett hvor lite tilpassningsdyktige de er - til å overleve, uansett hvor liten sjanse de ville hatt i naturen. Så når vår intelligens og vitenskap har funnet en måte å eliminere bort "svake" avkom før de i det hele tatt er født, hva er galt med å ta den i bruk da? Jeg mener ikke at man skal sette babyer med et syndrom ut i skauen, for er de først her så bør de få muligheten til et godt liv nå i våre moderne tider. Men dette er jo en svært tung bør på samfunnet, økonomien og ikke minst menneskene rundt som må vie livet sitt til dette barnet selv etter det er voksen. Så derfor menser jeg at hvis man kan, så er det kanskje ikke så galt å ta abort hvis man vet hva som venter...?