Positiv graviditetstest, Hva nå?

For mange er en positiv graviditetstest den store drømmen, for andre ble det bare sånn og det var helt ok.Men hva om det kommer når det slett ikke er planlagt og det overhode ikke passer.
Hviken situasjon er du i?Er du sammen med den du er gravid med, eller er du singel? Jobb, skole, planer mm. Det er mye å ta hensyn til. Først må det synke inn at man faktisk er gravid.Deretter må man finne ut om dette skal fullføres.Noen kjenner at de vet svaret der og da, andre må bruke tid.Jeg oppfordrer til å bruke litt tid på valget.Forstå hva som skjer der inne i magen og ta et valg som passer deg. Ingen andre skal fortelle deg hva du skal gjøre.Du kan gjerne ta imot gode råd selvfølgelig, men jo flere som vet om dette før valget, jo flere meninger får du å forholde deg til.Det beste er å kontakte en nøytral person. Jordmor, legen din eller Amathea.La den nøytrale personen veilede deg slik at du finner det svaret du faktisk sitter med selv.
Hvis man ønsker å fullføre er det tøft å bli møtt med negative holdninger.Mennesker som skal fortelle deg at dette klarer du aldri. Du er for ung/gammel, du vet ikke hva du begir deg ut på, du finner aldri ny kjæreste om du blir alenemamma osv. ( sludder og vås)
Ønsker du å avslutte er det minst like tøft å bli møtt med krass kritikk av de som mener at dette burde du håntert anderledes.
Men sannheten er at de andre ikke kan vite eller føle det du gjør.
At du selv sitter med den avgjørende stemme betyr ikke at det er enkelt , men det kan være at du finner styrke i å høre at du har lov å bestemme selv.
Og det er uansett hva slags valg du tar.
Du har lov å føle det du føler.Alt fra sinne til glede.Det er helt normalt.
I mange magasiner/ukeblad og svangerskapsbøker ser det ut som at alt er bare happy happy når testen lyser gravid.Ja for noen er det slik, men de fleste kjenner både det ene og det andre, og kanskje klarer man ikke føle noe i det hele tatt. Jeg snakket med en kvinne som mente hun fortjente straff og måtte ta abort, fordi hun ikke følte denne sprudlende gleden alle snakket om. Hun var blitt gravid med prøverørsmetoden. Vi snakket en del om dette med forventninger. Man går rundt og venter og forventer, og når det man har ventet  på først skjer,ja da er det nesten tomt for følelser.Det er også normalt. Vi er ikke maskiner som kan slås av og på.Så var det alle disse fantastiske eller også håpløse hormonene som svimser rundt når man er gravid. De kan lure deg trill rundt. Kvinnen er ofte sårbar og lei seg fordi mannen ikke klarer å føle det samme som henne.Men disse gutta kan da ikke noe for at de ikke har HCG hormoner.
Er svangerskapet helt uplanlagt og faktisk kommet til veldig upassende tid så setter det mange følelser og reaksjoner i sving.Kanskje hadde man tenkt seg denne situasjonen en gang og sagt at om det skjer så gjør jeg slik/sånn.Men så er du plutselig der og du finner ut at du vil velge helt anderledes.
Så ikke døm andre for hva slags valg de tar i forhold til et uplanlagt svangerskap. Du har ikke vært i deres sted.
Gjelder dette deg, så kontakt noen du kan snakke med.Uansett valg så finnes det støtte å få.