Det fyres nok av til en heftig diskusjon når Sølve Bergmann sier at alle bør være hjemme med barn til de er 3 år.
Det er ikke alle som kan gjøre dette, og alle barn er ikke planlagt i detalj.
Da må man legge til rette og gjøre så godt man kan.Om man må ha barnet i barnehage fra det er 1 år , så betyr ikke det at barnet har det vondt.
Nå er det jo kommet regler ifra nav som sier at alene foreldre som mottar overgangsstønad må være i 50 % aktivitet fra barnet er 1 år gammelt. Skolegang eller jobb. Altså er det en selvfølge at man skal ha dem i barnehage eller hos dagmamma fra 1 årsalder.
Jeg ventet med barnehage til minstemann til han var 3. Var i jobb fra han var 1 år, men jobbet turnus og fikk mye tilrettelagt. Det er det heller ikke alle som får i sin jobb.
Jeg tror at om du har mulighet økonomisk og trives som hjemmværende mamma/pappa til barna er 3 år, så hvorfor ikke. Bare man sørger for at de sosialiseres og får lekt med andre barn.
Det ble folk av oss som aldri gikk i barnehagen også.Tro det eller ei.
Det er nok mange barn som kunne hatt godt av lengre tid hjemme med mamma/pappa før de kastes ut i et virrvarr av stress og jag.
For det blir det ofte uansett hvor godt vi prøver å unngå det.Opp grytidlig, kaste i dem litt mat og få dem i barnehagen. Dra derifra med klump i halsen for så å møte opp på jobb og skal være smilende og glad.
Jeg kjente på dette da jeg jobbet på sykehjemmet og hadde tidligvakt.Hadde knapt nok tid til å hjelpe barna med morgenstell, men måtte stresse dem avgårde for så å dulle og stelle med andre.Såklart skulle de gamle på sykehjemmet ha sitt velfortjente stell og omsorg.Men tankene gikk ofte hjem til de man gjerne skulle brukt mer tid på.
Ikke like lett hver dag må jeg si.
Men for all del. Barna lærer masse i barnehagen.Så fra 3 år synes jeg man bør ha noen dager i uka i det minste.En liten forberedelse til skolen.
Sikkert ørten forskjellige meninger om dette, og for noen er dette et sensitivt tema da man ikke har noe valg pga økonomi f.eks.Det er ikke så enkelt som en dyrlege har sagt det at har man ikke tid til å være hjemme med barna så kan man la vær å få dem.
Uplanlagt svangerskap, dårlig økonomi og få eller ingen familie som kan støtte er visst et ukjent tema for noen. Det blir gode mødre og flotte barn av det også nemlig.
Gjør ditt beste for for deg og ditt barn og kjenn etter hva som er viktig og riktig for deg.
Det er nok ikke ukjent tema at økonomi er en faktor for at mange velger barnehage og full jobb fra barna er 1 år, men man må få lov til å mene at det beste for barnet er å være hjemme med en av foreldrene selv om det er umulig for noen.
SvarSlettDet blir litt feil at det som faktisk er best for barnet ikke skal sies fordi enkelte ikke kan gi barnet sitt dette. For det er vel ingen som egentlig kan si at et barn på ett år har det best i barnehage fra 07 til 16.30? Vi sier at barna ikke tar skade av det, men det er for å lette vår egen samvittighet.
Ja nå sa ikke jeg at det beste for 1 åringer er barnehage.Men vi skal ikke dømme de som MÅ ha dem der så tidlig:)
SvarSlettDet er synd at de fleste må søke barnehageplass når babyen er veldig liten. Det er jo når barnet er rundt et år at man ser behovet.
SvarSlettJeg har jobbet en stund i barnehage og har alltid sagt at min ettåring ikke skal i barnehage! Så får jeg en liten ruskesara som er OVERBEGEISTRET for andre mennesker. Og min plan om å være hjemme og "surre" strekker ikke til. Jeg er ikke nok underholdning for min ettåring og hun "kjeder" seg.
Jeg hadde aaaldri sett dette komme, men jeg måtte krype til korset og takke ja til plass til henne, hun har gått i barnehagen nå i 2 uker og storkoser seg. Det er verre for hu mor ;)
Ikke alle er så heldig at de kan vente til barnet er 1 år og så velge hva man vil.
Bare noen tanker siden jeg kom innom bloggen og dette er veldig aktuelt for meg her og nå..
For min egen del skulle jeg gjerne vært tilbake til husmor og 10-14 lekepark!
Ha en fin dag :)
Dette er eit meget sårt tema for mange (deriblant meg). Som åleinemamma med relativt dårleg økonomi (fordi eg har mykje studiegjeld etter høgare utdanning..) var eg nødt til å sende mi lille snuppe i barnehagen frå ho var 11mnd gamal. HELDIGVIS for oss bur vi i distriktet - liten barnehage med myyykje oppmersomheit til dei små. Det har gått knirkefritt! Skulle gjerne vore heime med born til dei var 3 + år. Tykkjer alle skal ha lov å meine sitt om så mykje..berre ein ikkje fell for fristelsen å dømme i same slengen :-)
SvarSlettJeg for min del har ikke råd til å ha de i barnehagen, faktisk. Til høsten begynner nr 5 på skolen, da er nr 6 3 år og jeg mister kontantstøtten. Skulle egentlig likt å ha han i barnehagen 3 dager, både for han og min del. Men det kommer ikke til å gå. Kanskje jeg heller prøver å få et dagbarn eller noe.
SvarSlettJeg kunne jo begynt å jobbe, da. Men jeg har lyst på flere barn, så jeg føler ikke at tiden er der for det nå. Men har mine prosjekter jeg håper det kan bli penger av. men å jobbe ute fast har jeg ikke planer om med det første, med mindre jeg MÅ.
Alle må jo bare gjøre som de vil, Har vært hjemmeværende i 13 år og synes det er helt topp! Men synes det er helt ok at andre gjør noe annet.
Jeg er pedagogisk leder på en småbarnsavd/base i en relativt stor barnehage (90 pl). Dette er ett veldig ømfintlig området å tråkke i, og det er mange såre følelser ute å går. Og jeg har ikke noe intensjon om å si noe om en bør være hjemme eller ha barna i barnehagen, det må være opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som er best for akkurat de.
SvarSlettMen for dere som har små barn i barnehagen så mener jeg at dette skal en gjøre med god samvittighet! Her møter barna lekekameratene sine, de blir stimulert av barnevennlige omgivelser, voksne og barn - ute og inne. Jeg ser de aktive småkroppenne i barnehagen hver dag. De smiler, de ler og de utvikler seg i takt med lekekameratene sine. Jeg har selv hatt mine barn i barnehagen fra rundt ett år, og dette har jeg gjort med god samvittighet.
Jeg forstår godt at mange velger å være hjemme med barna sine når de er små, og det skal de også gjøre hvis det er best for dem. Men alle familier, og ikke minst barn er forskjellige og har forskjeligge behov, så vi bør være forståelsefull mot andre familier som velger en annen måte å løyse livets floke på enn hva vi gjør. Poenget mitt er at man skal ikke ha dårlig samvittighet ved å la barna være i barnehagen. Bruk heller energien på den faktiske tiden dere har sammen, og at man gjør gode valg med den tiden man har igjen med barnet sitt. La ikke tidstyvene stjele tiden med barnet ditt (tv, internett, telefon etc)
Jeg tror ikke at foreldrene våre, eller besteforeldrene våre hadde noe mere tid sammen med sine barn enn hva vi har (heller kansje mindre...), selv om de ikke var i barnehage. Tidene forandrer seg, og man har ikke muligheten til å la barna springe hjemme på samme måten som de gjorde før. Storfamilien faller mer og mer bort, og vi er avhengig av ekstern hjelp for å få dagene og økonomien til å gå rundt. Og barna våre er fantastiske skapninger som tilpasser seg de omgivelsene som de vokser opp i.
Men når man først har barn i barnehagen så skal man være kritisk og stille krav!! Vær våken og engasjer deg i hverdagen i barnehagen - dere foreldre er en viktig del av barnehagen og dere har all mulighet til å påvirke og utvikle den hvis dere er engasjerte og ønsker det!!
Godt og viktig innlegg :D
Hilsen engasjert mor og pedagogisk småbarnsleder :)
Tusen takk for engasjert og godt svar :)
SvarSlett