Når Far ikke er der

En liten reprise

Mor, Far og barn. Det høres så perfekt og trygt ut. Men dette er ikke alltid realiteten. Noen ganger er det slik at pappa til barnet ikke kan eller vil være tilstede. Dette handler om når barnefar av en eller annen grunn ikke er tilstede for barnet sitt.


Hvorfor?
Det finnes uendelige mange grunner til at pappa ikke er der for barnet sitt. Det trenger ikke bety at han ikke ville det. Noen ganger kan en ulykke ramme oss. Skader som gjør at man ikke lenger er den man var. Kanskje dør pappa i sykdom/ulykke.

Noen ganger vet ikke pappa til barnet at han har fått barn. Det er noen som velger å ikke opplyse barnefar om svangerskapet.

Men det finnes også en del pappaer som rett og slett ikke vil ha noe med barnet sitt å gjøre. Hvorfor det kan man si. Noen ønsker ikke samarbeid med moren. Det kan være at de har hatt et så turbulent forhold at han skyr unna rett og slett. Noen er kanskje i et forhold fra før og graviditeten var resultat av et sidesprang. Da er det ikke greit å skulle informere sin samboer om barnet.


Noen er umodne og tør ikke erkjenne for seg selv at de er blitt pappa. De tør ikke ta ansvaret. Og noen er rett og slett ikke egnet for å ivareta et barn (og det gjelder både kvinne og menn).

Det dreier seg om barnet
Uansett så kan det være vanskelig for den som har den daglige omsorgen for barnet når barnefar ikke vil/kan være tilstede. Det handler da ikke om kjærlighetssorgen som mor har, men om barnet som ikke får møte pappaen sin. Hva gjør man da om pappa etter utallige henvendelser ikke vil være der?

Påtvunget samvær gagner hverken far eller barn
Alle barn har krav på kontakt med begge foreldre, men i det ligger det at de har krav på et trygt samvær. Hvis pappa ikke vil, så bør han ikke tvinges til å se barnet sitt.
Når DNA og en underskrift bekrefter farskapet så må han betale bidrag.
Jeg mener ingen burde påtvinge faren å ha samvær.
 Et påtvunget samvær blir kunstig både for far og barn.
Barna er sensitive og vil kjenne det hvis pappa ikke ønsker å være sammen med dem.
Dette kan være sårende og skadelig.


La heller pappa få tid på seg. Tid til å kjenne at han ønsker kontakt. Skulle ikke dette skje, tror jeg man heller får leve med det og heller se at det finnes andre som kan fylle rollen som pappa.


Hva er en pappa?
Det er forskjell å være pappa i det daglige og være pappa på papiret. En pappa er en som er der i hverdagen og trøster. Gir trygget og kjærlighet. Og selv om du sannsynligvis ikke tenker på en ny mann med det første, så vil det nok komme noen roser hjem til deg igjen en dag.Enten det er i form av blomster eller en ny mann.


Kanaliser din energi på det som er viktig!
Bruk ikke opp all din energi på å finne ut hvorfor den du en gang elsket ikke lenger ønsker deg og barnet i livet sitt.
 All den energien du bruker på dette, tar du ifra energien du skal bruke sammen med ditt barn.
"Men det er pga av barnet jeg gjør det", sier du kanskje.
Ja, det er forståelig, men det er viktigere for barnet ditt å ha en tilgjengelig mor, enn å forholde seg til en mor som bruker all sin tid på å lete etter en pappa som ikke vil være der.


Biologi og identiet
Når det er sagt er det viktig at barnet vet hvem som er sin biologiske far.
Det handler om identitet.
Fortell barnet ditt om pappa når han eller hun spør.
Men tenk da på hva du forteller og hvordan du forteller.
Det må harmonere med barnets alder og evne til å ta imot informasjon.



Ikke ditt tap
Man tjener ikke på å fortelle skrekkhistorier om pappaen, selv om det kan friste for en som er blitt bedratt eller sviktet.
Skuffelsen over at noen ikke vil se det barnet du selv forguder er vanskelig å takle noen ganger.
Men hvem er det som taper noe stort her?
Fokuser på det du faktisk får lov å oppleve.

Er pappa borte fra barnets liv i det daglige pga sykdom/død tror jeg det også her er viktig at barnet får en ærlig men tilpasset versjon av hvorfor.

Hvorfor vil ikke pappaen min ha meg?
Dette kan være et spørsmål som dukker opp etter hvert om pappaen ikke er tilstede. Det er sårt å høre barnet si sånne ting, men minst like vanskelig å svare på.

Du er den som kjenner ditt barn best og forstår hva barnet kan takle av informasjon.
Hvor gammelt er barnet ditt når det spør?
Hva er sannheten bak at pappa ikke er der?
Noen vet ikke hvem pappaen er. Da er det vanskelig å skulle fortelle noe.
Men det kommer en dag da barnet blir stort nok til at du kan være ærlig på at du ikke vet hvem han er. Kan det gå an for deg å finne ut noe før barnet spør?

Men dere som vet, fortell hvordan pappa ser ut. Vis gjerne et bilde.
 Si kanskje at ”det er ikke alle som klarer å være pappa, og årsaken til det vet kun den enkelte pappa selv. Men jeg lover at jeg er her for deg, og jeg er veldig glad for at du er her hos meg. Skulle pappa dukke opp en dag, så må vi finne en god løsning på hvordan dere kan bli kjent, slik at du føler deg trygg”.

Det er vanskelig for meg å skulle si et riktig svar som passer alle. Du som mamma må tenke ut hva som passer inn i situasjonen for deg og ditt barn.
Jeg har ingen fasit:)