Da er selveste hverdagen begynt igjen.Ungene har sin første skoledag etter ferien.
Frøken 13 suste ut døra klokka 08.00 , full av forventninger og sommerfugler i magen.Første dag på ungdomsskolen er ingen spøk.
Minsten gruet seg litt.-det har gått så altfor fort , mente han.Det stakk litt i et mammahjerte at han ikke bare gledet seg.Men han er jo inne på noe.
Ja for det går fort.Plutselig har du store barn. Kjente veldig på dette da eldstemann flyttet ut nå i sommer.
Nå får vi håpe at flere barn som har hatt en tøff skoledag tidligere får den hjelpen de trenger.
Nå tenker jeg ikke bare på lærevansker, men på mobbing.
Ifølge artikkelen i Dagbladet så opplever 60 000 barn/unge å bli mobbet regelmessig.Dette er hjerteskjærende og unødvendig.
Vi må alle kjempe for at våre barn ikke blir mobbere , eller blir mobbet.Og vi må som foreldre takle å få en tlf om barnet vårt har gjort noe han/hun ikke burde.
Bli kjent med foreldregruppa.Det betyr så mye når man trenger å snakke om et problem, at man har snakket sammen før.
Håper alle får en hyggelig middagstund i dag og får høre at ungene har hatt det bra.Har de ikke det, så skal du ta tak i det umiddelbart.Det er ikke alt som bare "går over".
ja underbart med skogsturer sedan är det ju en bonus att få med sig god matsvamp eller bär hem :)
SvarSlettEnig i at det er viktig å ta tak i ting og ikke ha en høy terskel for å gjøre det. Dersom vi kjenner litt til hverandre er det lettere å stille de små spørsmålene om en hendelse på skoleveien som kanskje betydde noe, eller kanskje ikke, og gjøre det før det blir et problem.
SvarSlettPå den andre siden er det også viktig for ungene å få sjanse til å ordne opp selv. Det ligger mye læring i det også.
Gratulerer med første skoledag, både for tenåringen og for minstemann!
Enig i at det er veldig vondt å tenke på alle dem som opplever mobbing, erting, utestenging, hver dag.
SvarSlettMan får helt vondt av å tenke på det, og det er så ofte verken vi eller lærerne legger merke til det, fordi barn, som voksne, er slue, og de som blir utsatt for det bærer det ofte inni seg alene.
Her, som i mange andre sammenhenger, skal vi voksne ikke være redde for å bry oss eller å "blande oss inn", dersom vi kjenner at noe ikke er som det skal!