Du og Barnet klar for skolestart?

Kanskje er du en av dem som snart skal sende den håpefulle ivei til sin første skoledag?
Reklamer popper opp i postkasser og på nett og forteller om alt vi må KJØPE.
Og ofte er det vi foreldrene som faller for det og handler det ene etter det andre og både bevisst og ubevisst skal overgå andre.

Men hva med det viktigste.Trygghet og voksenkontakt.
At vi snakker med ungene om skolestarten og er der for dem.Det er viktigere enn å ha det dyreste penalet og tøffeste sekken.

Det er mange meninger om hva barnet skal kunne når det skal på skolen.Jeg mener vi ikke kan stille store krav til hverken foreldre eller barn om at dette MÅ de kunne.Men enkelte ting kan være greit å ha trent på, og slikt som å gå på toalettet og ordne seg selv der, det må man nesten prøve å innøve.

Noen sier de må lære å knytte skolisser, det er fint, men det finnes sko med borrelås om det blir vanskelig.
Jeg skal innrømme at minsten min som er snart 7 , ikke er så flink med skolisser enda.Det skyldes vel noe at jeg ikke har vært flink til å øve med han og at han bruker stort sett sko med borrelås.
Det som er viktigst er at ungene klarer å kle på seg mest mulig selv, for det blir ikke all verden av hjelp å få  når det er over 20 6åringer og 1-2 lærere.
Ikke helt det samme som i barnehagen.Et tips:Lær dem å smøre seg med solkrem når det er sol og kuldekrem når det er kaldt!!Vi kan ikke forvente at læreren skal rekke å smøre 20 urokråker.Men har din pode  spesielt sart hud kan det være greit å gjøre en avtale.Min minste har både blitt kraftig solbrent og fryst ørene.En god Lue som dekker ørene er kjekt å ha når det blir kaldt ute.

Noen barn kan hele alfabetet og kan til og med lese litt.Det er ikke et MUST.De skal på skolen for å lære.Og barna er ulike som oss voksne.Noen er tidlig ute og lærer fort, og andre må ha tid på seg.

Så var det kontakten mellom foreldre og lærere.Det betyr så enormt mye at du som mor/far samarbeider med skolen, og omvendt.Jeg vet med meg selv at jeg ikke var flink nok på dette området med de to eldste i starten.
Jeg var så opptatt av egen skolegang, var alene med de og hadde liten tid.Men skolen de startet på var en god skole som tok tak i situasjonen og ga tilbud om leksehjelp på sfo.Det betydde mye for både meg og barna.
Nå er jeg en av dem som ringer skolen for det minste;) men heller det enn å ikke ane noe.
Nå har jeg en som skal i 2.trinn og ei på ungdomsskolen.De andre to er på videregående og Universitet.Der blir det ikke helt samme oppfølging med skolen, men "ungene" trenger oppfølging på sin måte.

Så var det mamma/pappa hjertene da.Er dere klare for å slippe dem løs?
Slipp barna løs det er skoletid:) De klarer seg .Snakk med poden, snakk med lærer, bli kjent med foreldregruppa, og ha en positiv innstilling.Masse lykke til alle sammen.