Da minstefar og jeg fulgte mannen til sin første stråling for snart 2 uker siden, var det mye nytt å se og undre seg på.
Minstefar fikk lov å trykke og taste og justere bordet pappa lå på.
Laserstråler som gikk i kryss og tvers der inne var nok litt stilig sett fra hans side.
Og jeg må si det er kjempeflott at ungene kan få bli med inn å se.Da blir det ikke så skummelt og mye lettere å forstå hva pappa må gjøre hver dag i 5 uker.
Klart vi må ut under selve strålingen, men da kunne/kan vi se pappa på skjermen og se at alt er bra:)
Da alt var ferdig innstilt kom det fra minstefar " mamma, det ser ut som en kjempestor kjøkkenmaskin".
Da måtte jeg nesten smile litt for kjøkkenmaskina her i huset går nesten hver dag da mamma`n er over gjennomsnittet glad i baking.
Men som dere ser på bildet har han ikke helt feil. Her er den riktignok snudd på hode da men.Til og med hull til bakebollen:)
Strålingen går bra. Blir sliten men det er forventet.Vi er alle optimistiske og det er ikke sett noen spredning så langt.Det er bare superherlig.
Nå satser vi på å komme gjennom stråling og deretter litt pause før operasjon.
Sender mine tanker til alle andre som har vært/er i lignende situasjon.
Og jeg må si en ting, ingen andre steder ser jeg så mange ekte smil som i gangene på Radiumhospitalet
så fint at minste mann får være med å se hva pappa gjør på sykehuset.tenker på dere.klem
SvarSlett