Aner ikke hvor mange ganger jeg har trøstet, plastret, klemt , stelt med og snakket med syke og pårørende.
Deltatt med omtrent hele meg, men stått på sidelinja og sett at andre har smerter av sykdom eller av å se sine kjære bli syke.Noen ganger har det gått bra med pasientene og man har sett de bli friske.
Men da jeg jobbet på sykehjem og i hjemmesykepleien kom jeg ofte inn i bildet når noen var så syke at de ikke klarte seg.Man møtte dem, ble kjent med dem og familien og så dem bli sykere og sykere.
Men det var mye styrke og kjærlighet å se.Sterkt og rørende.Og det ga meg mye, mye lærdom.
Nå som jeg plutselig for noen få dager siden blir en pårørende, er verden snudd på hodet.
Hva blir prognosen, dette må gå bra, la det ikke være spredning, vi skal klare oss...mange tanker.
Fra å planlegge feiring av hans 35 års dag nå sist fredag, og 5 års bryllupsdag i August, så må vi ta en dag av gangen.
I morgen er det infomøte, så blir det CT, og hva kommer så.Stråling, operasjon.Mer vet vi ikke enda.
En liten kul ved høyre kne har vokst seg stor på null komma svijs.
MR viste svulst, kunne være ondartet sa de.Angst i flere uker før biopsi.
-den er nok godartet sier de på radiumen,-men skal ta biopsi for sikkerhets skyld.Ringer om litt over 2 uker, har ferieavvikling her.
Så ringer de dagen før han fyller 35, kun en uke etter biopsien.Det er kreft, sarkom.
Vi hadde nettopp startet oppussing av stua.
Hva gjør man?
Vi har valgt denne uken å fortsette med våre planer, leve livet slik det skal være.Ha positivt fokus. For uansett hva som skjer videre og hvordan så må vi bare henge med.Vi kan ikke skru av en knapp og be noen vekke oss når alt er i orden igjen.
Min fine sterke mann <3
Jobbet som en helt med stua denne uka, sørget for at jeg ikke skal gå glipp av mine planer.Omgir oss med familie og venner.
Krysser alt jeg har for at dette skal gå bra.Dagene blir plutselig så viktige, hvert minutt.
At handler om å ha det bra sammen, ta vare på hverandre og nyte det.
Samtidig lever du i en merkelig boble.
Jeg kan bare HÅPE av hele mitt hjerte <3
Huff, dette var trist:-( Krysser fingre og tær for at dere har mange flre år sammen og at dette skal gå bra.
SvarSlettOrd blir fattige og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si.
Sender deg og dine en stoooor klem.
Huff.. Så trist.. Krysser alt jeg har for at dette skal gå bra. Det er vanskelig å vite hva man skai si til ting som dette. Annet enn at jeg tenker på dere..
SvarSlett*klemmepå*
Dette var trist å lese, Bente! Jeg krysser fingrene for at dette går bra.
SvarSlettDu er en sterk kvinne slik jeg kjenner deg gjennom bloggverdenen. Jeg håper du vil bruke den styrken på deg selv!
Gode klemmer fra Karianne
Dette var trist å lese.
SvarSlettKrysser fingrene for at dette kommer til å gå veldig bra.
Mange gode varme klemmer her fra..
å så trist.vi har vært i gjennom det samme mannen fikk en stor svulst på kragebeine .han gikk til fastlegen ble sendt rett på sykhus .det ble tatt røgen blodprøver så viste sky høge verdier.mistanken om kreft ble større.så ble han sendt til bergen tok beinvevprøve som vist svulst.ny vente tid og mange ubesvarte spørsmål.jeg tenkte at skal ikke vi bli gammle sammen skulle barna mine miste faren sin.etter en månnd fikk vi endelig svar det er ingen tegn til kreft.så jeg sender mine varmeste medfølelse til deg og din famillie .klemmmer fra meg.
SvarSlett