Musevisa

Av Alf Prøysen

Når nettene blir lange og kulda setter inn
så sier vesle musemor til ungeflokken sin:
"Hvis ingen går i fella, men passer seg for den
skal alle sammen snart få feire jul igjen"
Ref: Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull
og sverter tak og vegger i sitt lille musehull,
mens barna feier golvet og danser som en vind
og soper borti krokene med halen sin.

Omsider kommer kvelden som alle venter på
og musefar han trekker fram en støvel uten tå,
den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn,
og så putter de en flaskekork i hempa på’n.

Og musefaren sier: "Nå skal vi danne ring,
la støvelen stå i midten, så går vi rundt omkring.
Vi gir hverandre halen som vi kan leie i,
og en og to og tre, og så begynner vi!"

Og julematen deres, det er ei lita nøtt,
og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt.
Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå,
og den får alle sammen lov å lukte på.

Ja musebestemora er også kommet inn,
nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin.
Det e’kke orntlig gyngestol, d’er no’ som alle vet,
hun sitter der og gynger på en stor potet.

Så hopper de, så danser de, så traller de en stund,
til musefaren sier: "Det er best vi tar en blund."
Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt,
men selv i søvne traller de i hoppsa-takt:

Og bestemora gjesper, og sier slik som så:
"D’er morosamt med jula, for dessa som er små,
og hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
skal alle om et år få feire jul igjen!"