Leggetid

Det er merkelig så vanskelig det skal være noen ganger å få ungene i seng.Men etter mye og frem og tilbake er nå de to minste i seng.Først jobb, deretter hente fra barnehage, lage middag og hive seg på foreldremøte som tok mye lengre tid en planlagt.Da man så er hjemme har frøken " jeg bestemmer selv" på 11 "glemt" å gjøre lekser.Da er det bare å hive seg rundt etter å ha blitt forelest fra lærer hvor viktig det er å vise interesse for barnets skolearbeid. Ikke det at jeg er uinteressert,men det er rart med det når klokka nærmer seg 21.30 og jenta skulle vært i seng og du selv lengter etter noen stille minutter før du køyer.Da er ikke min interesse på topp.Og så matte da, jaja, ikke min sterke side det heller.
Men nå er vi da ferdige og frøken "jeg bestemmer selv" er i køya.Minstemann har inntatt plass i min seng og det tyder på nok en natt med redusert soveplass for mor. Ja jeg skulle vært strengere i dag også.Men hva gjør man ikke for noen få minutter i fred og ro før leggetid? Og det er da litt koselig også å ha den lille vennen ved sin side på natta.Glemmer ikke tiden som alenemamma til tre. En morgen tok jeg meg tid til å se på flokken jeg hadde delt seng med, 3 barn, tre bamser og en knall rød  brannbil:) Jeg hadde ikke sovet spesielt godt ,men ungene sov godt og var trygge og varme. Det er et minne som varmer  morshjerte mitt.
Det har sine kamper denne leggtiden. Stort sett går det fint her i huset nå,men noen ganger som i kveld er det litt kaos.Men det er litt sjarm det også.Det hører med føler jeg. Om alt gikk på skinner hele tiden, så tror jeg mange små og hjertevarme opplevelser ville forsvinne <3