24.11.2009

Samvær til besvær?

Når trusler og frykt er en del av hverdagen og samværet

Dessverre kan vi ikke se bort fra at det finnes situasjoen der samarbeidet om samvær preges av frykt, redsel, trusler osv.
Hva som er hva kan sikkert være vanskelig å bedømme for en som står utenfor. Men det er viktig å få frem også slike historier. Det er ikke alltid at alt er fint og flott om det eksisterer samværsavtaler. Dette er dessverre også en del av virkeligheten vi lever i.


Daisy 37 år er alenemamma til datteren på 9 år.
Hun bor et stykke unna barnefar, Han har samvær en helg i mnd. Hun sier hun er sliten av å skulle oppmuntre, bearbeide og nesten tvinge jenta til å bli med faren. Datteren gir klare
uttrykk til moren om at hun ikke ønsker å dra til far.
Da Daisy prøvde å få hjelp til å løse dette, fikk hun følgende beskjed. ” Det er ditt ansvar å ta opp dette med far og fortelle hvordan jenta reagerer. Men om du ikke
sender henne dit når du skal, så kan det brukes mot deg”. Hun opplever å bli møtt med sarkasme, trusler om selvmord, rykter om henne som dårlig mor og person. Prøver hun å bytte helg fordi datteren f.eks blir bedt i en bursdag, så lager far og den nye samboer krig.

Hun hadde håpet at man kunne snakket sammen med en nøytral part om dette men føler at hun ikke når gjennom. Hun stiller spørsmålet ” hvem er det man tar hensyn til her ?”. Er det datteren som gråter og ber om å slippe til far, men må tvinges, eller er det faren som kan gjøre som han ønsker?”. Hvem er hovedpersonen i samværsordningen kan man vel spørre noen ganger.

Hanne er alene med to barn og venter snart nr 3. Hun ser frem til fødselen og et barn til. Men hun strever en del med samarbeidet til han som er faren til barn nr 2 og 3.
Barnet kommer med sterke reaksjoner etter hver samværshelg sier hun. ”det er mye gråt og redsel for at jeg ikke er der. Dette varer gjerne i flere dager etter at barnet har vært hos far. Det er verst om natten.
Noen ganger er det vanskelig å roe ham ned igjen sier Hanne.
Faren har pr. i dag samvær annenhver helg og en ettermiddag i uken.
Han benytter seg aldri av muligheten for samvær i uka sier Hanne.

Barnefar vil aldri si noe om hva han og barnet har gjort. Han sier til henne at det har hun ingen ting med. Det gjør det vanskelig å skulle snakke med barnet om hvordan han har hatt det .”Ofte har ikke faren barnet sitt selv på sine helger. Det er ofte bestemoren som har ham. Spesielt på natt. Jeg merker det på gutten når det har vært uro, og mye frem og tilbake” .
Hanne mottar ofte sms på natt, trusler om selvmord, trusler om rettssak og overtagelse av omsorg. Hanne kan ikke skjønne at en frisk person kan gjøre dette. Hun sier hun
har en god advokat og at hun føler seg trygg i forhold den daglige omsorgen, men det er en belastning å leve med dette hver dag. Og det er vel ingen tvil om at slike belastninger på mor kan være til skade for barna.

Hva er det da som får fedre/mødre til å bruke trusler for å få viljen sin. Det kan umulig handle om en omsorgsfull person som vil ha samvær med barnet. Det heller mer mot å handle om oppmerksomhets-trang utenom det normale hos den som har en slik adferd.
Hvordan kan det være for et barn å tilbringe tid med et menneske som er så ustabil at han/hun bruker nettene på å sende draps/selvmords trusler til barnets andre forelder.
Å presse og drive en form for psykisk terror mot den andre forelder skader også det felles barnet. Hvorfor tenker de ikke på det?
Det er ikke alltid lett å skulle dokumentere og bevise slik adferd. Får man sms/e-post av truende karakter bør denne aldri slettes.
Noen ganger sitter mor/far der med informasjon om den andre som ingen andre vet noe om. Informasjon som tilsier at samvær med barnet uten tilsyn er uforsvarlig. Da er det tragisk at de ikke blir trodd og at de får beskjed om at de ikke kan holde barnet unna samvær som er bestemt på familievernkontoret.
I samme setting blir det brukt mot en om man sender dem dit, og barnevern eller andre instanser finner ut etterhvert at vedkommende ikke egner seg til samvær

Bruk Advokat, ikke vent til det blir en sak ut av det. En god advokat kan bistå deg med å finne ut hva du kan gjøre og hva som ikke er lurt å gjøre.
Det handler om uskyldige barn. La deg aldri true til å sende barnet til en som ikke viser evne til omsorgfullt samvær. Vet du med ditt hjerte at barnet lider så sier du stopp.

Men du skal heller ikke bruke dette for å straffe en eksmann fordi han ikke lenger vil være din. Å beskylde noen for omsorgssvikt kun for å straffe betyr at du selv utviser minst like stor omsorgssvikt.

BARNET har rettigheter. Rettigheter til samvær med begge foreldre,men i det ligger det også at samværet skal være trygt. En trygg samværsordning består av to foreldre som gjør det de kan for å samarbeide om et fornuftig samvær etter barnets behov. Når den ene utøver vold, enten det er verbalt eller fysisk mot barnets andre forelder så skades også barnet. Da må den ene forelder, etter min mening, ha hele foreldreansvaret og den daglige omsorg alene.

Advokathjelp kan dere som er alene finne blant annet på aleneforeldreforeningens nettside. post@alenforeldreforeningen.no
Et Advokarfirme jeg anbefaler er Campbell & Co
Amathea kan bistå med å finne en advokat og ha samtaler med deg. Her kan du også møte andre som er alene i svangerskapet/alene med barn. Dere kan dele erfaringer og støtte hverandre.
Familievernkontoret skal bistå dere med mekling, men tar også ene-samtaler når du har behov for dette.
Politiet skal bistå deg om du trues/utsettes for vold. Husk at vold ikke kun handler om fysiske slag.

Ikke la deg tråkke helt ned. Si det til noen, del det med noen du stoler på og søk advokathjelp, få en orden på ting. Både du og barnet/barna fortjener det.
Du/dere kan ikke tillate deg å leve i frykt for hva morgendagen bringer. Livet skal leves.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at DU at deler en kommentar/din mening her :)
Kommentarer som er direkte krenkende eller rasistiske blir ikke publisert.