Inger Marie Lyche Wexelsen

Visste du at "Jeg er så glad hver julekveld"

... ble skrevet av Marie Wexelsen da hun, 26 år gammel, satt ved kjøkkenbordet sitt og ventet på julegjestene i 1859.
Marie ble i sin levetid "barnas dikter" og var også blant de første som reiste kvinnesaken. Hun gav sitt syn på kvinnens lodd, der de måtte gå gjennom livet uten å få utvikle eller benytte evner og ferdigheter. Hun gjorde det på en dempet og stille måte.

Dikteren Ole Vig var venn av broren til Marie, Fredrik Wexelsen.
Ole ble betatt av den kloke og vakre Marie.
Han tok mot til seg og skrev et brev til henne der han sette ord på sine innerste følelser for henne, og avsluttet med et frieri.
Svaret ble negativt, for selv om hun følte et varmt venskap til han, var det ikke nok for et evigvarande ekteskap.
Avslaget gikk sterkt inn på Ole, som gjennom sitt korte liv var trofast i kjærligheten til sin Marie.
 Venskapen mellom dem holdt livet ut, og begge forble ugifte.
Mye tyder på at hun innerst inne gjengjeldte hans kjærlighet, men selv om familien Wexelsen var tolerante i sine holdninger, var det muligens et for stort sprang til å ekte en husmannsgutt fra Stjørdalen.
Da Ole Vig døde, bare 33 år gammel, skal Marie ha sagt: "Jeg er i grunnen Ole Vigs enke

99 år med juletradisjoner på Kalvskinnet skole er over-Salmedikter og opprører
Inger Marie Lyche Wexelsen ble født på gården Engeland i Østre Toten som den yngste av ni søsken. Samme året mottok faren en stor arv og familien flyttet til Nordre Sukkestad på Toten. I hennes tidligste barneår ble hun undervist av faren. Hun var opptatt av sosiale spørsmål og kvinners rettigheter og drev skole for småbarn både på Hamar og i Trondheim. Hun skrev flere bøker, dikt, salmer og artikler. For det meste under pseudonymet I.L., da hun levde i en tid det ikke var vanlig med kvinnelige forfattere. Bøkene gjorde stor lykke og ble trykket i flere opplag. I 1859 utkom "Ketil. En Julegave for de Smaa" med teksten til


"Barnets Julesang," bedre kjent som "Jeg er så glad hver Julekveld." For første gang var julebudskapet formidlet i et språk som barn lett kunne forstå og sangen ble raskt folkeeie. I 2003 ble det reist et minnesmerke over Marie Wexelsen på Lena i Østre Toten kommune laget av bilethuggeren Angelina Engelsen.


Da Marie døde 7. desember 1911 gikk en flokk med barn etter båren og sang "Jeg er så glad hver julekveld."
På graven hennes står det en minnesten med det første verset av julesalmen i gullskrift.


Steinen ble i all hovedsak bekostet av tiøres bidrag fra skolebarn.
Elever ved Kalvskinnet skole i Trondheim har hvert år i adventstiden hatt en markering ved graven til Marie på Tilfredshet Kirkegård. De har tent lys, lagt ned krans og sunget flere vers av "Jeg er så glad hver julekveld."


Kalvskinnet skole i Trondheim var et eksempel på en nymotens skole da den sto ferdig i 1887, to år før folkeskoleloven kom. Den hadde 24 klasserom inklusive en egen sangsal. Paradoksalt nok er det ikke lenger undervisning ved skolen fra skoleåret 2011

---------
Markering 7.desember.
I morgen er 100 år siden Inger Marie døde.
Barnebokforlaget oppfordrer alle til å minnes henne i morgen, ved å synge Barnas julesang, eller -jeg er så glad hver julekveld, som vi kjenner den som.