Vel, for deg er det vel mest naturlig å bruke navnet hans eller eventuelt et hyggelig kallenavn;)
Men jeg tenker på barnet ditt. Hva mener dere er riktig å kalle mors nye kjæreste? Når kan man eventuelt kalle ham pappa/stefar?
For min del synes jeg først og fremst at ungen/ungene bør få bestemme selv hva de vil kalle den nye "pappan".
Er ungene store når den nye samboer/mann kommer inn i bildet så kan det bli unaturlig for dem å skulle si noe annet et personens navn. Er barnet lite og det eventuelt ikke har kontakt med sin biologiske far blir det gjerne mer naturlig å kalle ham pappa.Noen mener at man ikke kan kalle den nye samboeren/mannen for pappa/far pga hensyn til den biologiske faren.Her tenker jeg at det er ikke det biologiske som betyr noe for om man er far eller ei.For meg er Far en person som frivillig er tilstede i barnets liv, som er en støtte når barnet trenger det, som kan irettesette og sette regler , som gir nærhet og omsorg.Det er ikke alltid man klarer å gi det om man er aldri så mye biologisk far, eller mor for den saks skyld. Foreldrerollen er en jobb du tar på deg og må jobbe med hele veien.Det er etter min mening ingen selvfølge at du er forelder i virkeligheten selv om du har "laget" dette barnet. men det absolutt beste er selvfølgelig om de biologsiske foreldre samarbeider til barnets beste.
Men tilbake til far/pappa/Jesper( bare for å ha et navn der;)
Hvis det faller ungen din naturlig å si far/pappa til din nye samboer så hvorfor ikke? det er vel det barnet føler og mener som betyr noe. Og det må da være en god tillitserklæring for din nye kjære, at barnet ditt kalle ham far/pappa.Hva tenker dere???
Kloke ord,Bente :)
SvarSlettJeg er helt enig i at det er helt opp til barnet hva man skal kalle den nye kjæresten til mamma. Men at det stiller seg annereldes der barnet har jevnlig kontakt med sin biologiske pappa.
Det som jeg syns er det aller viktigste er å faktisk være ærlig med barnet fra dag 1 og fortelle hvem pappa er, og ikke gjuge om hvem han er uansett hvordan situasjonen er.
Den nye kjæresten kan aldri bli den ordentlige pappan, men barnet kan få lov til å se på han som det å kalle han pappa, om det føles riktig for barnet :)
Jeg er enig i som personen over sier om man har kontakt med sin ordentlige pappa eller ikke. Jeg tror et lite barn kan bli forvirret over hvem som er virkelig pappa og ikke. Og den kan såre den ordentlige pappaen om den nye kjæresten blir pappa... Men det komme helt ann på situasjonen vil jeg si.
SvarSlettJeg har selv en stepappa, men var tennåring da han kom inn i bildet. Så det kan jo ikke sammenlignes egentlig. Men han har alltid gått på navn, så er det stepappa når jeg skal forklare til andre. Så det blir lettere å forstå.
Ja har ungen kontakt med biologisk far og ungen kaller ham pappa, så kan det bli rart å skulle si pappa også til en annen.Men vet også om noen der de har kalt den ene pappa og den andre far.Vel, det er jo opp til den enkelte hva man føler er best.To med samme "navn" kan jo bli forvirrende når man er liten.Mne om den nye "faren" kalles pappa eller navnet sitt det kommer egentlig på ett ut så lenge han er en god stefar.Ha en fin dag, og takk for at dere legger igjen deres meninger/kommentarer.
SvarSlettHei, et interessant og vanskelig tema. Jeg er enig i at å være mamma og pappa er noe som krever innsats, og noe du må jobbe med hele tiden. Kanskje fortjener du ikke den fantastiske tittelen hvis du ikke gjør det ... Hvem kan svare på det? Jeg tenker at dette er noe man må vurdere i hvert tilfelle og som bør komme naturlig. Samtidig er det ikke så enkelt, for små barn lar seg lett påvirke. Og kanskje er det slik at en pappa har gode grunner til ikke å være tilstede i barnets liv akkurat der og da, men vil være med som en fantastisk far om noen år. Det må være fryktelig sårt hvis barnet i mellomtiden har begynt å kalle en annen pappa. Hmm ... barnet er viktigst, selvfølgelig, vi voksne må være og fornuftige, og prøve å delta uten fokus på egeninteresse.
SvarSlettEr veldig enig i det. Har en sønn på 8 og datter på 4år(var 7 og nesten 3 da jeg ble skilt) Fikk meg fort samboer(noe som IKKE var ønske) Men kjærligheten dukker opp når den ikke skal:):) Har bodd sammen i snart et år og begge kaller min samboer pappa(han har sønner på 10 og 11 år) Xman har ikke stilt opp for barna,men har vist planer om det fra august(sier han) og nå reagerer han på at ungene kaller min samboer for pappa. Det har de gjort i nesten et år... Men hvorfor???? Jo fordi plutselig fikk de en farsfigur som var der hele tiden,støttet dem,var der når de slo seg eller hadde skjedd noe gøy.. Endelig hadde de en som så dem... Hele tiden og hørte på dem.. Er det rart ungene vender seg til min samboer??? Skjønner det er sårt for min x. Men litt slemt så er det resultat av at han har prioritert hobby og seg selv foran barna... Og nå kommer "straffen".. Kan ikke gå til min prinsesse at hun ikke får kalle samboer pappa. Hun vil bli knust....
SvarSlettMen dette er ikke noe lett tema og alle situasjoner er ulike..
Hilsen ei som mener ungene må bestemme det selv:)