Barn og Kosthold,Overgang til fast føde

Anbefalinger:

Morsmelk er den beste næringen for spedbarnet. Morsmelk (og tilskudd av vit. D fra 4 ukers alder) gir barnet god og riktig næring frem til 6 mnd alder. Fra 6 mnd alder skal barnet gradvis vennes til fast føde. Men, ammingen BØR opprettholdes gjennom hele det første leveåret, og gjerne i andre leveår også dersom mor og barn trives med det.

Hva er bra med morsmelk?
Morsmelken inneholder immunstoffer som beskytter mot infeksjoner forårsaket av bakterier og virus. Undersøkelser har vist at amming beskytter mot diaré, mellomørebetennelse og luftveisinfeksjoner, og er
forbundet med kortere sykdomsforløp. Det er vist at morsmelk beskytter mot infeksjoner også flere år etter ammeperioden. Det er videre nylig vist at morsmelkernærte barn har redusert risiko for overvekt og enkelte sykdommer senere i livet.

Det er holdepunkter for at noen av stoffene i morsmelken har positiv effekt på utviklingen av barnets hjerne og nervesystem. Det er mulig at dette skyldes morsmelkens innhold av omega-3 fettsyrer.
Hormoner og andre stoffer i morsmelken letter fordøyelsen og omsetningen av næringsstoffer, og fremmer modning av tarmen.
Morsmelk er lett fordøyelig og gir ikke barnet forstoppelse.
Utvikling av matvareallergi og atopisk eksem kan kanskje utsettes dersom barnet bare får morsmelk i de første fire til seks månedene.

Amming gir god kontakt og nærhet mellom mor og barn. (Tilknytning)
Morsmelkens smak vil i noen grad påvirkes av hva mor spiser. Det er vist at spedbarn som ammes lettere aksepterer nye matvarer enn spedbarn som har fått morsmelkerstatning, som gir en mer begrenset smaksopplevelse
  Husk at barn som ammes har jernlager (fra mor) i ca 6 mnd. Jernlageret står i forhold til barnets fødselsvekt og har som funksjon å opprettholde hb-konsentrasjonen i blodet når barnets blodvolum utvides. Friske, fullbårne spedbarn har ikke behov for jerntilskudd. Morsmelk inneholder lite jern, men det inneholder noe som heter laktoferrin, en faktor som letter absorpsjonen av jernet i melken.

Morsmelkerstatning inneholder mer jern en morsmelk. (obs premature barn, der anbefaler man tilskudd av flytende jern fra to-tre mnd alderen).
Når bør overgangen skje?

Når barnet har fylt 6 mnd er det i prinsippet klart for å smake på andre typer mat. For barn som IKKE har fått diagnostisert en allergisk sykdom, er det ikke holdepunkter for å utsette introduksjonen for spesielle matvarer. Det er gunstig at mor ammer også ut over 6 mnd. Det er fordi morsmelk beskytter barnet mot reaksjoner på annen mat. Vi sier derfor at det er en FORDEL a å introdusere matvarer som fisk, egg og erter mens tarmen er beskyttet av morsmelkparaplyen. Dette innebærer at barnets tarm beskyttes av stoffer i morsmelken, slik at proteiner fra kosten ikke virker like allergifremkallende.
Kumelk skal ikke introduseres som drikke eller i grøt i barnet første leveår. Dette er fordi at den er jernfattig og kan føre til et lavt jerninntak. Vi sier derfor at kumelk er blant de matvarene som IKKE bør introduseres under morsmelkparaplyen. Morsmelkparaplyen = til barnet er 1 år.

Når barnet er 6 mnd har det behov for mer energi og jern enn det morsmelk/ eller erstatningen kan gi. Vi sier at barn som bare får morsmelkerstatning kan introduseres til fast føde fra 4-6 mnd alder. Man bør ikke begynne før 4 mnd alderen fordi barnets tarmer og nyrer er umodne. Mange foreldre sier at barnet virker mer sulten, så nevn gjerne økedøgn og at noen barn roser seg lettere med full mage, mens andre blir mer urolige med full mage.
Råd til barn med høy risiko for utvikling av allergi:

Dette gjelder hvis foreldre eller eldre søsken er allergibelastet. Da anbefales det å
Unngå fisk, egg og erter til barnet er 1 år
Venter med å gi nøtter til barnet er 2 år

Mengde fast føde:
I den første perioden skal den nye maten være en smaksprøve for barnet. Om man velger grøt eller middagsmat spiller ingen rolle. Det er her snakk om små mengder mat, så lite som en liten teskje i de første måltidene. Man kan øke gradvis etter hvert så fremst at barnet ikke viser noen form for ubehag. Man begynner gjerne med en tynn velling og arbeider seg oppover i konsistens og smak.

Vær obs på at porsjonsforslagene på barnematpakkene er rause. Det er foreldrenes oppgave å servere riktig sammensatt kost som gir barnet alle de næringsstoffene og den energien det trenger for å vokse og utvikle seg normalt.
Grøt:


Dette er en fin matvare å begynne med. Den har en fin konsistens som er lett å svelge. ’Det anbefales bruk av jernberiket barnegrøt til ett eller to måltider om dagen i det andre levehalvåret. Jernberiket grøt er en viktig kilde til jern i spedbarnkostholdet, som er vanskelig å erstatte med andre matvarer. Skal grøten tilsettes melk bør morsmelk eller morsmelkerstatning benyttes fram til barnet er 1 år. Greit å vite at hjemmelaget grøt er like bra som kjøpegrøt. Da
bør grøten kokes på hirsemel, havremel eller jernberiket, sammalt hvetemel fra Nordkronen.


Det er viktig at man veksler mellom ulike kornslag slik at barnet ikke utvikler allergier. Unngå også ensidig bruk av hvetegrøt, enten den er hjemmelaget eller kjøpt. Hvete inneholder mye av proteinen Gluten. Det finnes også i bygg, rug og i mindre mengder havre. Det finnes IKKE i kornslag som ris, hirse og mail eller i bokhvete.

Vitamin C og jern:
Det er lurt å tilsette vitamin C-rik mat sammen med grøten. Dette er fordi opptaket av jern i tarmen optimaliseres ved å tilsette vit C. Man kan gi:
Rå revet frukt
Kokt og most frukt
Nypeekstrakt
Usukret fruktsaft
Bland appelsinjuice og vann
Vær obs på sukret fruktsaft, desserter på glass og vanlig syltetøy da det inneholder mye sukker.
 
Brød:
Ettersom barnet vokser og blir en mer erfaren tygger, er brød et godt alternativ til grøt. I begynnelsen kan det være nok å sutte på en skorpe, siden blir det mer brødskiver med smørepålegg. Bruk gjerne grove brødtyper. Det er godt for gommer og tenner.
Baker man selv så kan man unngå salt og melk i deigen.

Pålegg:
Begynn med smørbart pålegg som leverpostei, smøreost og prim. Kan senere begynne med ost, makrell og kjøttpålegg. Anbefaler å ha mykt margarin under pålegget.
 
Middag og dessert:
Lag gjerne middagsmat til barnet selv. Begynn gjerne med kokt moset potet, brokkoli, gulrot eller kålrabi. Etter hvert kan man tilsette litt kjøtt eller fisk som øker proteininnholdet og kvaliteten i middagsmaten. Det kan være lurt å koke maten i minst mulig vann fordi da går kokekraften inn i det å mose maten. Næringsstoffene forblir da i maten, det helles ikke ut.

Lager man maten selv så bør man koke maten uten salt i vannet.
Frukt og bær er en fin kilde til vit C, A og flere mineraler. Yoghurt kan gis litt før 1 års alderen.

Drikke og væskebehov:
Spedbarnet er født med et væskeoverskudd. Dette varer de første dagene til melkeproduksjonen er kommet i gang. Ammes barnet skal det ikke ha behov for annen væske, selv i tropiske strøk.
Vann: kan gis mellom måltidene. Den beste tørstedrikken, påvirker ikke tannhelsen negativt.
Juice: Appelsin- og eplejuice kan være sterkt for små barn og bør derfor spes ut med vann.
Saft: Barnesaft på glass, konsentrert saft på flaske og fruktnektar er tilsatt mye sukker og bør derfor ikke brukes ofte. Disse kan spes ut med vann.
Brus og mineralvann: Ikke gi det til spedbarn/små barn. Sukker og tomme kalorier er den største årsaken, samt at det er skadelig for tennene. Mavesmerter pga kullsyren er ikke uvanlig.

Kumelk og yoghurt:
Fra barnet er rundt 10-11 mnd gammelt kan det få noe kumelk i maten f.eks i sauser eller grønnsaksmos. Yoghurt inneholder noe mer proteiner enn kumelk noe som kan belaste barnets nyrer unødig.
Syrnet melk kan også brukes i små mengder fra 10 mnd alder, helst til dessert eller sammen med kornvarer. Frarådes som drikke pga lite jerninnhold.
Fett i kosten:
Fett er den mest kompakte formen for energi. Barn har små mager og et forholdsvis stort energibehov, og de bør spise energi- og næringstett mat som tar liten plass. Skulle barn bare spise grøt, ville de være mette lenge før energi- og næringsbehovet var dekket. Fett er viktig for sped- og småbarnet. Bruk olje eller myk margarin i maten.

De første levemånedene bør spedbarnet få halvparten av energien fra fett, og ved fire års alder bør fettandelen ha sunket til rundt 30 %, som for voksne.
Essensielle fettsyrer anbefales via tran fra 4 ukers alder. Noen morsmelkerstatninger er tilsatt disse fettsyrene.

Salt:
Spedbarnets nyrer har begrenset evne til å skille ut natrium. Det er litt salt i mye av maten vår, så det trenger ikke å tilsettes.
Husk at hyppige måltider gjør det lettere for barnet og spise nok og legge jevnt på seg. Færre enn 4 måltider hver dag må måltidene være store for å dekke barnets energibehov. Husk også å spise sammen med barnet, gjerne fellesmåltider sammen med hele familien.

Risikogrupper:
Barn med innvandrerbakgrunn: jernmangelanemi og rakitt (D-vit mangel), samt sinkmangel hos barn fra Midtøsten
Vegetarianere: lite inntak av fett, mangel på B12 og energi. Bør ikke gis slike dietter til små barn i vekst.
Kroniske sykdommer og funksjonshemninger: utilstrekkelig og ensidig kosthold

 
Utarbeidet av Tove Merethe Lorentzen, Helsesøster og Veileder
Amathea Nordland