"Får du dette barnet så forlater jeg deg!"

Kvinnen finner ut at hun er gravid. Hun skal fortelle det til kjæresten som hun er så glad i og er spent på hva han sier. De har jo ikke vært sammen så veldig lenge. Men han sier han er veldig glad i henne

Hun forteller om graviditeten og venter spent. Reaksjonen er ” Om du fullfører dette så gjør du det alene altså. Jeg skal IKKE bli pappa. Det ville ødelegge livet mitt og ikke minst hindre meg å få den jobben jeg vil ha. Jeg håper virkelig du forstår det, hvis ikke så..”

Du tenker kanskje at det er da ingen som sier sånt. Men det er det. Mange opplever å få lignende reaksjoner. Hva gjør man da? Skal man gjøre som han sier og avslutte svangerskapet og håpe han er mer klar om et år eller to?
Man kan vel trygt si at selv om svangerskapet var totalt uplanlagt så vil kvinner som opplever dette bli sjokkert, såret og kanskje kjenne på at hun er lite verd der og da.

Noen ganger kan menn reagere med panikk ved et uplanlagt svangerskap. Kanskje gjør kvinnen det også i starten, men her skriver jeg om situasjoner der kvinnen på en måte aksepterer det faktum at hun er gravid men ikke får noen støtte fra barnefar.

Man kan vel også slå fast at å si noe som ligner utsagnet over her er totalt uakseptabelt fra en som sier han er glad i deg og kaller deg sin kjæreste. Men hva er det som får noen til å si slike ting?
Panikk, redd for å miste kontroll, ikke klar i det hele tatt, umoden, slem? Hva mener du?

Når man får et ultimatum som sier at enten velger du meg eller så kan du sitter der alene med et barn,
så burde man la fornuften styre og faktisk vurdere om denne mannen er en du vil leve med.
Så klart kan enhver person få litt panikk når et uplanlagt svangerskap dukke opp og det må være opp til hver enkelt å velge om de ønsker å fullføre svangerskapet.
Men kvinnen bør slippe brutale ultimatum.
Mannen bør her gi rom og tid for et gjennomtenkt valg. Og kvinnen bør gi mannen tid til å tenke seg om. Uansett hva man skal velge bør man tenke på at hvordan man løser dette sammen har veldig mye å si for resten av forholdet. Skal den ene bestemme at den andre skal velge abort mot sitt eget ønske vil det påvirke forholdet negativt. Og om man til slutt blir enige om å fullføre så kan angsten for at mannen skal gå ut av forholdet, overskygge gleden ved svangerskapet.

Det er ikke bare slag som sårer. Stygge ord er minst like sårende og arret varer gjerne lenger, selv om det ikke er synlig.

Man kunne nok diskutere seg grønn og blå på dette, men det viktige er vel at man respekterer den andres synspunkter og følelser og bruker tid på å snakke om valget. Det kan være lurt å be om nøytral veiledning også.

Er du en av dem som står midt oppi en slik situasjon så vit at du har lov til å velge det som kjennes riktig for deg. Snakk med Jordmor, Amathea eller legen din. Du skal ikke måtte stå alene med dette. Det hjelper å snakke. Og det finnes støtte å få.