Mor igang med eksamen

Ja da er mor igang med eksamens oppgaven. Vi har ei uke på oss i mai,men synes det er ok å starte så smått.
Skriver om veiledning av alenemødre og barnets forhold til biologisk far.Noen som har noen synspunkter på det kanskje? Helt sikkert ...
Jeg ser ofte at mange bruker veldig mye tid på sorg, hat,lengsel, hevn osv.
All denne energien som brukes her stjeles ifra energien man skal bruke på barnet og seg selv.I tillegg er det et barn der som har rett på å vite om sitt opphav og få et godt forhold til egen identitet.
At mange har en form for reaksjon er naturlig og forståelig,og det er godt å få hjelp og støtte av andre i samme situasjon.Og ingen reagerer helt likt på å bli alene med barn.Noen har valgt det selv og brukt donor, andre ble uplanlagt gravide og opplevde at kjæresten forlot dem når valget om å fullføre svangerskapet ble tatt.

Jeg satt å så på oppsettet mitt i sted og tenkte at -Skal dette virkelig bli en oppgave på mange tusen ord:) javel.
Men å tenke på det etter å ha brukt ca 1 time på skriving er vel ikke så smart.Har en del kladd rundt omkring og en del sider som skal leses.Greit å starte ja.

Stille og rolig i heimen sålangt.Bruker å være noen som er syke eller trenger hjelp på annen måte når mor tar studiedag hjemme.
Nå blir det en kopp kaffe, eller kanskje kopper,og litt lesing i pensum.