Ja det skjer i vårt vakre Land

Vold mot kvinner i eget hjem.Det skjer i Landet vårt hver eneste dag.
Jeg mener at helsepersonell som møter voldsutsatte kvinner må gjøre noe for å finne ut av hvem har gjort hva.
Når en mann kommer med sin kone som er utsatt for å bli dynket i syre så må det vel ringe enn liten alarm?
Jeg vet at det ikke er bare enkelt å være helsepersonell ( er sykepleier selv), men enkelte bør tørre mer.Vi er så redde for oss selv, jobben vår, ryktet vårt.

Det er grusomt å tenke på at kvinner og barn som kommer skadet til legevakten ofte blir sendt hjem med den som utsatte deg for volden.Mange ganger kommer ikke kvinnen til lege.De må stelle sine egne sår.Og som jeg har sagt en gang før så er det ikke bare de synlige sårene som trenger sårbehandling.

Å bli utsatt for vold i eget hjem gjør noe med en.Man tror tilslutt at man bare må leve med det.
Skuffelse, svik og smerte blir daglig kost.Man prøver å komme unna, men hvem skal hjelpe.
Hvem skal hjelpe når man blir sendt hjem igjen?Ja man kan si at kvinnen burde pakke bagen og dra.Men når du er så redd din egen mann at du ikke tør ta en telefon engang uten å frykte for juling så er du låst.
Du tror til slutt du er til for  han , og ikke for et eget liv.Og det blir bekreftet når helsepersonell ikke tror deg/ser deg men smiler pent til din mann og sender deg hjem til helvete.

Kjære kvinner og barn som utsettes for vold.Ikke gi opp, noen tror dere.La ikke angsten stoppe deg for å komme ut av dette voldshelvete.Du har et liv som venter på deg.
Jeg vet det er tøft og koster energi, men du fortjener å bli hovedrolleinnhaver av ditt eget liv.