Det snakkes veldig mye om kvinners karrière og hva som er mest lønnsomt, men hva med barnet?
Hvem av foreldrene som skal være lengst hjemme kan ikke bare ses ut fra hva som karrieremessig lønner seg.
Hadde det bare vært så "enkelt".
Det er et barn der som fortjener å ha de beste muligheter.
Hva om mor/far ikke ønsker å være hjemme? eller at den ene rett og slett er uegnet til å være alene med en baby. Skal familien tape penger på det?
Et barn vil sense det om den av foreldrene som er hjemme føler seg tvunget og ikke trives.
Er det riktig? Er det viktigere med karrière og lønn!
Det er supert av flere fedre vil ha permisjon.Det er ingen selvfølge at mor er den beste til å være hjemme.
Men er det riktig at forståsegpåere skal bestemme hva alle andre skal gjøre?
Hvem ønsker å være hjemme,hvordan kan de best klare seg økonomisk og hvem trenger barnet mest her og nå. Ingen enkel kabal dette.
Velger man å barn må man tilrettelegge deretter.Og ja man må også ha økonomien mest mulig på plass.
Men at foreldrene skal tenke på karrière først også da, er ikke riktig i mine ører.
Om alle foreldre var like egnet, like interesserte i å være hjemme med barnet og begge hadde en god lønn, så ville en overordnet regel være fint og helt på sin plass.Men slik er ikke virkeligheten.
Det bør vel være slik at man velger selv og at arbeidsgivere ser det like naturlig at far tar permisjon som mor.
Da sier noen sikkert -da vil mange fedre heller jobbe. Likestilling halleluja.
Javel,men enten er han ikke intr nok og kan like gjerne holde seg på jobb eller
det kan være at denne faren faktisk gjør en langt bedre jobb med barnet når han "får lov til " å jobbe.
At foreldrene trives er et must for at barna også skal ha det fint. Du trenger ikke være en dårlig far om du ønsker å jobbe.Det er timer på ettermiddag og helg også. Og når han da er hjemme kan mor finne på noe annet og la de være litt alene noen ganger.
Barnet fortjener at den som er hjemme faktisk trives med å være sammen med ungen sin.
Om en av foreldrene ikke trives med å være hjemme med barnet sitt vil jeg si det er desto større grunn til an den foreldren bør få mer tid hjemme med barnet sitt.
SvarSlettMin bekymring er at man blir tvunget til å slutte å amme mye tidligere på grunn av rollebyttet. Det er en biologisk bakgrunn for at det er mor som tar seg mest av barnet første året.
På kort sikt tjener nok næringslivet på å holde kvinner i arbeid, men hva skjer når kvinnene slutter å få barn, slik som i sør-Europa? Da får vi slike fremtidsutsikter som vi ser i Hellas nå.
SvarSlettHvis en ikke trives med ungene sine bør en ikke få barn i det hele tatt. Hva slags foreldre er det som opplever det som et ork å være hjemme med ungen sin i 10 uker? Om det er noen fedre som er slik så synes jeg synd på både mor og unger.
SvarSlettJeg er veldig enig i det du skriver, og ikke minst innfallsvinkelen. Det er tross alt barns rettigheter som er styrket nå foreldrepermisjonen er økt til 52 uker, og det er liten tvil om at det er familiens felles forutsetninger, ønsker og behov som bør ligge til grunn når man planlegger permisjonstiden. http://www.crackedactor.org/?p=79
SvarSlettFor at det skal aksepteres at far er hjemme større del av permisjonen må han først kvoteres, så når aksepten er på plass kan man fjerne kvoteringen til både mor og far slik at familien kan få bestemme selv.
SvarSlettJeg er for større kvote for det er eneste måten å få mannen min til å være hjemme på. Hans argument - 10 uker borte fra jobb er lenge - men hva med mine 36 uker da??? Hadde kvoten vært 14 uker hadde han vært hjemme i 14 uker og trivdes med det.
Ofte vil fedre som egentlig ønsker å være hjemme med barnet, ikke gjøre dette fordi det (dessverre) fremdeles ikke er sosialt akseptert i enkelte arbidsmiljøer, og fordi permisjonsordningen fortsatt anses som "kvinnens arena". Det er etter min mening behov for en holdningsendring i arbeidslivet i forhold til fedre i permisjon. Jeg tror også at mange kvinner kvier seg for å "gi fra seg" noe av permisjonen til fedre som egentlig ønsker mer tid med barnet. Nå har ikke jeg barn selv, men dette er min erfaring fra kontakt med venner og familie. Jeg synes du er noe unyansert, karriere kan vel være en viktig del av kvinners liv selv om de blir mødre.
SvarSlettAnonym: Du har rett i at det kan virke litt unyansert.Men det jeg mener er at når man får barn så bør barnets behov komme først.Men for all del, vi skal selvfølgelig ivareta våre egne behov og intr også.Det blir jo likt for både mor og far.Og for noen kan det være lettere å være en god far/mor når de nettopp kan ivareta egen interesse jobbmessig.
SvarSlettDu har absolutt et godt poeng!
SvarSlettFin blogg :o)