Hjelp på dagen høres flott og fornuftig ut.Men er det mulig å gjennomføre?
Hvor er pengene som skal drifte de ekstra ansatte som skal ta alle de akutte hendvendelser.
Hva slags kontor skal ta imot disse menneskene. Det kan bli litt av en kø.Spesielt i starten.
Eller skal en tlf.vakt sitte å bedømme på den andre siden av tråden om du er"akutt nok " eller ikke.
Mange flere burde ha hjelp umiddelbart.Ingen tvil om det, og man må tenke forebygging også.
Når du har behov for akutt hjelp kan du allerede ha skadet noen eller deg selv så mye at det ikke er til å rette opp.
Når et menneske ber om hjelp må det være enklere å få noen å snakke med. Man trenger ikke havne på ventelista til ekspertene og så overlatt til seg selv inntil videre. Man må da kunne bruke av de lavterskeltilbud som allerede finnes og gi mer støtte til disse slik at de kan hjelpe fler.
Men istedenfor vil de trappe ned på f.eks Amathea fordi de bruker for lang tid på hver enkelt klient.Man kan da ikke mene at klientene som strever skal bli helet i løpet av 15 min?
Senter for seksuelt misbrukte
Amathea
Barnas stasjon
Mental Helse
m.flere er noen få av mange lavterskeltilbud som burde ivaretas bedre.På den måten ville flere mennesker få hjelp og noen å snakke med imens de venter på ekspertisen høyere oppe i systemet.
Tror selvfølgelig ikke at dette er det ene svaret men det er en viktig liten bit av et stort puslespill.
Det er så mange som i perioder sliter psykisk at dette vil Norge aldri ha råd til.
SvarSlettEr redd du har rett i det.
SvarSlettTenker vi "syter" litt mye når vi sier at vi er depressive innimellom. Vi er blitt for opptatt av vår egen lykke at en liten nedoverbakke vekker bekymring, og ikke nok med det, vi starter å analysere barna våre og legger et stort teppe over det å være "nede", som videre resultere til at barna våre nøler med å snakke om sine følelser og frustrasjoner. Bare et spørsmål bassert på usikkerhet vekker bekymring hos voksne når barna prøver å få oppmerksomhet av foreldrene..
SvarSlettPoenget er at uten nedoverbakke, så finnes ingen glansdager:) Er teoretisk og praktisk umulig at vi skal på liv være nesten euforiske og stabile til Enhver tid, for de dårlige dagene er et hugg i hverdagen for folk flest, MEN om vi snur litt på oss selv og sier at en dag fylt med harmoni er et baks i hverdagen:) konstruktiv selvpsykologi kan vel det kalles.. Og en ting til; La barna snakke.. Er ufattelig viktig å la de små åpne dørene til emosjonene sine, for de blir mer tydelig i voksen alder, og da kan den emosjonelle frustrasjon og forvirringen bli så belastede at vi renner i gal retning.. Takk:)
Ser man det:)
SvarSlettÅ få lov til å snakke er kjempeviktig.
Bra kommentar,synd du ikke skev med navn.
Du har noen gode poeng nemlig.
Det hjelper ikke mye når den kontrollerende voldsmannen eller kvinnen åpner offerets brev fra barnevernet og truer offeret med straff være seg bank eller drap. Da har man ikke mye å stille opp med når det gjelder vold i familien. Min mann åpnet brevet fra barnevernet og skjønte tegningen. Jeg ble truet på livet om jeg fortalte at han drakk. Jeg ble fortalt at jeg skulle dra fra mannen min grunnet hans alkoholproblemer, men bedyret hans uskyld grunnet drapstrusler. Hva hjelper det da å bli bedt om opplysninger og å forlange at en skal gå i fra voldsmannen. Ta heller kontakt direkte med personen uten at voldsmannen (kvinnen) hvet om det og hjelp det stakkars offeret ut av uføret uten at overgriperen får en sjansje til å true ofrene på livet. Dere kan ikke bare be dem forlate overgriperen. Dere må tilby dem trygghet og rett til å beholde sine rettigheter uten nye trusler fra overgriperen. Hemmelig adresse og skikkelig vern og økonomisk trygghet. Mine barn har ytret ønske om å forkle seg for at sin voldelige far ikke skal kjenne dem igjen. De er livredde sin far og står i fare for å bli tvunget til å ha samvær med ham. Hva for slags rettssystem har vi egentlig i dette landet. Jeg personlig kommer til å gjøre alt jeg kan for å beskytte mine barn for deres voldelige far. Jeg kan bare ikke svikte barna mine selv om rettssystemet gjør det. Barnas trygghet betyr alt for meg. Den blir jeg å beskytte med nebb og klør. Det er på tide at barn får et skikkelig rettsvern her i landet. ( Er virkelig ikke barna våre, våre arvinger verdt en dritt?????????)Det er skammelig. Mødre oppdra deres sønner slik at de ikke blir voldelige!!!!!!!! Det må jo ha noe med oppdragelsen og opplevelsene i oppveksten å gjøre at menn blir voldelige mot sine egne. Det må jo være omsorgssvikt fra mor eller far som gjør at gutter blir til voldelige menn å gjøre. Der må mor eller far ha sviktet på det groveste og bli straffet. Det er synd på både overgriper, offere og familie (nærmeste pårøremde) at slikt skjer. Det går ikke bare ut over offer, men flere familiemedlemmer.
SvarSlettHei. Sterkt svar som viser at du vet hva du snakker om.
SvarSlettMen det er nok ikke alltid pga av oppveksten ene og alene at de blir voldelige.
Men selvfølgelig har oppveksten mye å si for oss alle og hvordan vi blir som voksne.
Ønsker deg og dine barn alt godt.