Det er kommet en del endringer i Barneloven.Noen av dem berører deg som er alene om omsorgen.
Her kommer info som er hentet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Helsehjelp til barn – i kraft 1. mai 2010
Hovedregelen er at begge foreldre med foreldreansvar skal samtykke til helsehjelp til barn under 16 år.
I enkelte situasjoner kan foreldrene være uenige om hvorvidt barnet skal ha helsehjelp.
Det kan også være situasjoner hvor det kan være umulig å få avklart begge foreldrenes synspunkter på ytelse av helsehjelpen, for eksempel fordi den ene forelderen ikke er mulig å få tak i.
Det er nå vedtatt endringer i pasientrettighetsloven med virkning fra 1. mai 2010
slik at det skal være tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker til helsehjelp når kvalifisert helsepersonell mener at barnet kan ta skade av ikke å få helsehjelpen.
Begge foreldre skal ha rett til å samtykke alene til slik helsehjelp, forutsatt at de har del i foreldreansvaret.
Adgangen til å samtykke henger altså ikke sammen med om forelderen bor sammen med barnet, men om forelderen har del i foreldreansvaret.
Det er et vilkår at kvalifisert helsepersonell mener at barnet kan ta skade av ikke å få hjelpen.
Med kvalifisert helsepersonell menes helsepersonell som har den nødvendige faglige innsikt til å foreta en forsvarlig vurdering av risikobildet og behovet for helsehjelp.
Som hovedregel bør den legen, psykologen eller tannlegen som er ansvarlig for helsehjelpen foreta vurderingen.
Hva som vil kunne være skadelig for barnet må vurderes konkret og vil bero på et helsefaglig skjønn hos helsepersonellet. Både skade av somatisk og psykisk art vil være omfattet. Skadebegrepet vil derfor også omfatte tilfeller hvor det er viktig at barnet får snakke med psykolog.
Det er også lovfestet at det er tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker til helsehjelp som regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Dette er en lovfesting av allerede gjeldende fortolkning av barneloven og pasientrettighetsloven og gjeldende praksis i helsetjenesten.
Slikt samtykke anses ikke som større avgjørelser i barnets liv som begge foreldrene må samtykke til.
Med helsehjelp som er ledd i den daglige og ordinære omsorgen regnes for eksempel behandling av øreverk, halsbetennelse, influensa, skrubbsår og så videre.
Helsehjelp som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barn kan besluttes av den forelder som til enhver tid er sammen med barnet, og uavhengig av om foreldrene bor sammen eller hver for seg, eller har del i foreldreansvaret eller ikke.
Med virkning fra 1. mai 2010 lyder pasientrettighetsloven § 4-4. Samtykke på vegne av barn slik (nytt i kursiv):
"Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år.
Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som
a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd, eller
b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Før helsehjelp som nevnt i bokstav b gis skal begge foreldrene eller andre med foreldreansvaret, så langt råd er, få si sin mening. Beslutning om helsehjelp som nevnt i bokstav b kan påklages til Helsetilsynet i fylket etter kapittel 7. Helsetilsynet i fylket kan vedta at helsehjelpen skal avsluttes inntil det er fattet vedtak på grunnlag av klage fra den andre forelderen eller andre med foreldreansvaret.
Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven § 4-6 annet ledd, § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp.
Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, jf. tredje ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet."
Mulighet for å idømme delt bosted - i kraft 1. juli 2010
Delt bosted innebærer ikke nødvendigvis at barnet bor like mye hos hver, men at foreldrene har samme avgjørelsesmyndighet. Foreldrene kan avtale delt bosted dersom de mener det er best for barnet.
Med virkning fra 1. juli 2010 er barneloven endret slik at det går klarere fram at foreldrene har mulighet til å avtale at barnet skal bo hos en av dem eller at barnet skal ha delt bosted.
I dag kan ikke retten idømme delt bosted, men med virkning fra 1. juli 2010 er loven endret slik at domstolene er gitt en snever adgang til å idømme delt bosted mot den ene eller begge foreldres vilje.
Det må foreligge særlige grunner for at domstolene skal kunne idømme delt bosted.
Er domstolene i tvil om delt bosted vil være til barnets beste, skal de ikke idømme delt bosted.
Det vil heller ikke være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne aldersgruppen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet.
Med virkning fra 1. juli 2010 lyder barnelova § 36 slik:
"§ 36. Kvar barnet skal bu fast
Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge."
Varslingsplikt ved flytting - i kraft 1. juli 2010
Fra 1. juli 2010 innføres en varslingsplikt for begge foreldrene ved flytting.
Den av forelderen som vil flytte skal varsle den andre forelderen.
Varslingsplikten på 6 uker gjelder både bostedsforelderen og samværsforelderen. Dette vil gi foreldrene tid og anledning til å diskutere og vurdere hva som vil være den beste omsorgsløsningen for barnet framover, før flytting gjennomføres.
Med virkning fra 1. juli 2010 lyder barneloven § 42 første ledd slik (nytt i kursiv):
"Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga."
Utvidelse av definisjonen av vanlig samvær - kraft 1. juli 2010
Samvær er en rett både for barnet og den som ikke bor fast sammen med barnet. Dette gjelder ikke dersom samvær ikke er til beste for barnet.
Foreldrene avtaler selv omfanget av samvær på bakgrunn av hva de mener er best for barnet.
Barneloven inneholder en definisjon av ”vanlig samværsrett”. Dersom foreldrene avtaler ”vanlig samværsrett”, innebærer dette i dag en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Det er vedtatt en utvidelse av barnelovens definisjon av "vanleg samværsrett" som trer i kraft 1. juli 2010.
Barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum lyder med virkning fra 1. juli 2010 slik (nytt i kursiv):
"Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie."
Det innebærer en utvidelse av definisjonen, slik at ettermiddagssamværet forlenges med overnatting. En rett til å være sammen med barnet til sammen tre uker i sommerferien. Sommerferiesamværet kan altså deles opp. Videre gir den utvidede definisjonen rett til å være sammen med barnet annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Endringen innebærer for det første at høst- og vinterferie også inngår i en ordning med «vanlig samvær». For det andre er definisjonen endret slik at den gir rett til samvær annenhver av hver av de respektive ferier, i motsetning til gjeldende regel som gir rett til samvær jul eller påske. Høstferie er det normalt bare skolebarn som har, men det kan også være aktuelt for yngre barn. For å fastsette lengden på høst- og vinterferie, bør man ta utgangspunkt i skoleruten.
Den nye definisjonen vil gjelde der avtale eller domsavgjørelse om ”vanlig samværsrett” inngås etter 1. juli 2010. Det skjer ikke noen automatisk endring av gamle avtaler eller domsavgjørelser.
En samværsavtale som er inngått i tråd med den nye definisjon av vanlig samvær som trer i kraft 1. juli 2010, vil ha betydning for bidragets størrelse, og gi fradrag for samvær etter samværsklasse 3. For mer informasjon kan NAV kontaktes.
Synes det er flott du videreformidler slik info!
SvarSlett