http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10000300
Mange meninger om dette.
Jeg forstår reaksjonen hennes, at hun ikke ønsker å sende vekk barnet sitt.Selv om hun er fengslet så føler hun omsorg og morskjærlighet som alle andre.
Men å la barnet bli født der for å skulle bo og vokse opp i fengsel anser jeg vel som lite gunstig.
Jeg synes man må skille litt.
Hun er i en rettsak og skal kanskje sone for en narkosak. Javel, det er en ting.
Men hun er også gravid og det lille barnet fortjener en så god start som mulig.
Skal barnet få den beste starten bør mor sone i Norge og få oppfølging fra svangerskapsomsorgen her.
Men om barnets far er tilstede og oppegående, så selvfølgelig er han den første som bør få retten til å ivareta barnet.
Når/om mor skal sone videre må barnet bo i fosterhjem/familien hennes inntil videre.
Altså om faren ikke kan ta ivareta omsorgen.
Da ville det være umenneskelig å la henne sone der nede. Hun er og blir barnets mor.
Å sone der går sikkert bra.Men jeg tenker på avstanden mellom mor og barn.
Barnet har rett på å bli kjent med sin mor, og da må man ha besøksordning. Det ville bli vanskelig om mor skal sone i et annet land.
Her er det barnet jeg har tenkt på.Hva hun har gjort og hva slags straff hun skal ha får andre ta hånd om.
Narkotikasmugling mener jeg man skal slå hardt ned på.
Uansett hvor og hvordan hun har blitt gravid så fortjener BARNET det beste, selv om hun kanskje ikke har vært så veldig fornuftig.
Det er trist at et barn skal bli laget under slike omstendigheter, men gjort er gjort og da må myndighetene tenke på hvordan tilrettelegge. Altså for barnet!!
.
Hun har alle slags mulige rettigheter til å få sone i Norge. Men hun vil ha barnet HOS seg. Og det får hun i Boliviansk fengsel. Jeg syns uansett det er mystefistisk å bli gravid i fengselet, og hun visste det var en mulighet for dette da hun valgte å ha samleie mens hun satt inne. Jeg syns synd på barnet. Men syns uansett IKKE at barnet skal være en grunn for hvordan/hvilken straff moren får...
SvarSlettBåde ening og ikke ening med deg.
SvarSlettJeg syns ikke det skal bli slik at : å bli gravid i utenlanskfengsel = overflyttelse til myebedre norsk fengsel.
Selvom det ville vært det beste for barnet, så ville det ikke vært riktig. Dessvere kan ikke altid barn få det beste på grunn av ting deres foreldre har gjort. (eventuelt blitt uskyldig annklaget og straffet for)
Å da må man dessvere bare gjøre det beste ut av den forferdlige sitvasjonen. Å det er urettferdig for barnet, men sånn er virkligheten.
Jeg sier ikke at hun har spekulert i å bli gravid, men det er nok mange som kunne funnet på å ha gjort det.
Det er ikke umennskelig om hun må sone videre i bolivia. Det er forferdelig for dem begge, men ikke umennskelig.
Å gi/tvine barnet et oppveskt i fengselet syns jeg grenser mot barnemisshandling.
Hvor lenge skal barnet bor i fengselet? Til skole alder? 15 år om moren må sone i 15 år?
Blir helt klart også mye værre for mor og barn om barnet skal bli revet vekk fra mamman sin i skole alder. Å kan bli svært vanskelig for barnet å tilpasse seg den HELT nye fremmede verdnen.
Takk for kommentar.
SvarSlettJeg mener at enten må hun hjem til Norge og sone her, slik at mor og barn kan ha kontakt.
Eller så bør man hente hjem barnet når det er født.At barnet skal vokse opp i fengsel mener jeg man ikke kan tillate
Dette er en vanskelig sak. Jeg mener hun trenger psykologisk hjelp fra en norsk psykolog som kan hjelpe henne med å finne den beste løsningen for barnet og seg selv.
SvarSlettBlir barnet norsk, eller boliviansk eller får det to statsborgerskap? Hvor er banrnefaren og hans familie i dette bilde? Hvis han og familien kanskje kan bli involverte og er bra mennesker, kan vel det være en løsning.
Hele saken er meget trist og vi kan bare håpe at hun tar til fornuft etter at dommen har falt og ser at det finnes flere muligheter.
Problemet er at dersom en baby plasseres i fosterhjem i Norge og blir der 3-4 år, så får ikke moren ungen tilbake,- pga denne tilknytningen barnet da har fått til fosterforeldrene. Store barn kan nok flyttes, men de gjør det sjelden med små. Så hun risikerer å miste barnet for godt.
SvarSlettJeg forstår følelsene til Stina ang barnet, og der har kvinner sine barn i fengselet. Det er hva hun ser. Kommer hun hjem til Norge for å sone, får hun ikke ha barnet i fengsel,- hun kan søke om 1-en overnatting i måneden på ungen i fengselet. Det er ikke sikkert hun får det innvilget. Ellers blir det bare korte besøk..om barnevernet da ikke blander seg inn og plasserer ungen slik at det ikke er kontakt mellom mor og barn.
Er også enig i at barnet skal ha den beste mulige omsorg, men om dette skjer? Tviler. Hvordan ei jente som vet at muligheten for en årelang narkodom i utlandet i det hele tatt velger å bli gravid, ja det er for meg fullstendig uforståelig. Hvor god mor er hun egentlig da? Jeg tenker i mitt lille hode at dette er iskaldt planlagt fra hennes side, for å få soning i Norge. Hun sitter i et kvinnefengsel, så det er vel da helt klart snakk om en barnefar jher som er betjent i dette fengselet. Vi han stille opp for henne? Neppe. han har muligens 14 andre barn med andre insatte i fengselet:) Stina har valgt å bli gravid i et fengsel hun neppe vil komme ut av de neste 15 årene, og dette har hun visst om hele veien. Jeg klarer ikke helt å føle med henne, sorry. Barnet derimot, helt klart. Det blir en røff oppvekst uten tvil!
SvarSlett_Line-
Hva med å la faren få forsørgeransvaret? Da er barnet utenfor fengselet, men med mulighet til å besøke mor.
SvarSlettvad med faren da som ikke sitter i fengsel. Kan ikke han ta seg av barnet ??
SvarSlettOm barnefar eller evntuelt hans familie er rustet for å ivareta barnet så selfølgelig bør han ha førsteretten så lenge hun sitter i fengsel.Men det er ingen selvfølge at han er det.
SvarSlettDet er mange sider i denne saken og man kunne diskutere seg gul og blå.
Det viktigste er at barnet får det så bra som mulig.Enten det er hos mor( men ikke i fengsel), hos barnefar eller andre.
Alt det andre får vi diskutere utenfor denne bloggen.
Barnefaren er boliviansk og er ikkje fengselsbetjent men ein utenfrståande. Ho har kalt denne personen for kjæreste og dermed burde det ikkje være problem at han kan ta hånd om barnet og ho kan sone i Bolivia.
SvarSlettOm barnet blir sendt til Norge med eller utan mor, så vil ikkje barnevernet blande seg inn dersom nokon i mors familie påtar seg ansvaret for barnet. Barnevernet vil kun komme inn i bilde om ingen i mors eller fars familie er villig til å ta hånd om barnet.
Det burde derfor ikkje være noko problem uansett kvar mor soner ein eventuell dom.
Det kan vel ikke være tvil om at boliviansk pappa er den beste til å ta hånd om dette barnet (Stina har jo selv sagt at det er et kjærleiksbarn og at hun og far far det utmerket sammen, så da får vi ta hennes ord (for hva det er verdt) på det). Latinamerikanske familier har dessuten mye tettere bånd en norske, og finnes det besteforeldre, søsken og søskenbarn, så hjelper de garantert til. Det er jo tydelig at hun vil beholde barnet, så da ser jeg dette som den beste løsningen. Å la henne sone i Norge er bare tull, hennes statsborgerskap gir henne ingen rett til å be om overflytting fra et land Norge ikke har noen utvekslingsavtale med, barn eller ikke.
SvarSlettStina 19 sier "jeg som drømte om hus og mange barn, når jeg kommer ut er jeg jo gammel" - Hallooooo Stine - om 13 år er du "bare" 32 år og kan enda få mange barn. Jeg fikk mine barn i en mellom 22 – 36 år, mine venninner fikk også sine barn mellom 30-37 år og nu venter ei venninne barn og ho blir 38 før barnet er født.
SvarSlettNå lurer jeg virkelig hvor mye denne Stine har ”mellom ørene” for å si det sånn. Hadde ho vært 12 år og ment ho var gammel som 32-åring ja det er en ting, men ei gravid kvinne på 19 bør være så oppegående at ho vet at livet ikke er over når man vipper 30. Såpass mye burde hun "fått med seg" at ho vet at norske kinner som regel er rundt 30 før de føder barn og det er IKKE GAMMLE DAMER. Jøsses si er jeg bare …og drømmen om hus og barn….de fleste unge jenter gjør det, men de fleste drar ikke til sør-amerika for å prøve å smugle kokain hjem til Norge, veldig dumt…